Perfekt med pose på magen

Ingrid (15) haster ned til bussen som skal ta henne til Meråker videregående skole. Hun må rekke den – hun kan ikke ha flere fraværsdager. Men hun kjenner at noe knyter seg i henne.

Ikke nå igjen ...

Jenta trekker ned buksa og setter seg på huk i grøfta. På vei ned til bussen må hun gjøre det gang på gang – til sammen nesten 20 ganger.

Bussjåføren ser henne. Stopper.

– Uansett hvor mange våtservietter og Antibac jeg hadde følte jeg meg urenslig. Alle visste hva jeg hadde gjort, sier Ingrid Anette Hoff Melkersen.

Magesmerter og diaré

Det er umulig å se at 33-åringen fra Stjørdal er kronisk syk. Hun som skyver 110 kilo i beinpress og løfter kettlebells så svetten pipler. Stramme muskler, et kroppslig ideal.

Sannheten er at hun har levd halve livet med kraftige magesmerter og ekstrem diaré. Mistanken om at noe var galt meldte seg under ei treningsøkt i 15-årsalderen. Ei venninne som ikke var på hennes nivå, løp plutselig fra Ingrid.

Et år etter satt idrettsjenta med diagnosen Morbus Crohn. Mage- og tarmsykdommen har gjennom 17 år gitt henne dager hun ikke kom seg opp av senga. I 2011 lå hun på sykehus i åtte måneder og 29 dager – sammenhengende. Vekk fra ektemannen Daniel, sønnen Elias (12) og tvillingene Tuva og Vilde (11).

– Jeg skulle bli håndballstjerne, den nye Anja Andersen. Det var ikke et spørsmål om hvis, men et spørsmål om når. Det er fortsatt tungt at sykdommen knuste drømmen, og at jeg aldri vet hvor langt jeg kunne nådd, sier Ingrid.

Håndballdrømmen forble en drøm fra sykesenga.

– Når Morbus Crohn er på det verste er det så vondt at jeg heller ville født tvillingene på nytt. Fødsel er «piece of cake» i forhold, sier Ingrid.

To meter tarm

Øyenskyggen glitrer i sollyset som skrår inn vinduet idet Ingrid reiser seg og trekker opp den rosa genseren. En hudfarget pose kommer til syne.

– Jeg veiver ofte med hånda for å kjenne om posen begynner å fylles. For jeg merker ikke at jeg på må do lenger, sier Ingrid.

33-åringen er operert i magen 34 ganger. For ti år siden fikk hun utlagt tarm, altså stomi. Den skal hun ha resten av livet. Mens tarmsystemet til en frisk person er cirka åtte meter langt, har Ingrid bare to meter tarm igjen. Legene kuttet ødelagt vev.

– Da jeg dro inn i operasjonssalen den gangen, visste jeg ikke om jeg skulle våkne med eller uten utlagt tarm, sier Ingrid.

Faktisk visste hun ikke om hun kom til å våkne i det hele tatt. Eller om hun ønsket å våkne.

– Jeg sa til mamma: Nå orker jeg ikke mer. Jeg gir meg her. Det var den gangen i livet jeg var helt på bunn. Det var helt greit om jeg hadde dødd, sier Ingrid.

Tok tilbake livet

Et liv med utlagt tarm fikk trebarnsmammaen til å grøsse. Spesielt da hennes motiverende rådgiver frarådet hardtrening, og foreslo å erstatte tettsittende gensere og trange jeans med mer flagrende plagg.

I stedet valgte Ingrid mye trening og en glitrende bikini til 7000 kroner. I september deltok hun for første gang i bikinifitness-konkurranse. Ingen kamuflasje.

– Det var min måte å ta tilbake livet på, sier Ingrid.

Tynn, muskuløs, «nymalt» hud, kritthvite tenner. Hun var sceneklar, som alle deltakere under Fredrikstad Open.

Men Ingrid skilte seg ut.

Krise før sceneopptreden

– Noen holdt på å falle av stolen da de så meg. Noen skulte litt, overså meg og var litt «bitchy». Andre sa det var tøft gjort av meg å stille, sier Ingrid.

Debutanten smilte på scenen. Poserte med høye hæler. Vrikket på rumpa. Strålte. Det gjorde hun ikke ti minutter før. Det var bare så vidt hun kom seg på utpå.

– Jeg sto i kø for å gå på scenen, og det rinner avføring nedover foten. Posen hadde revnet, avføringen etset vekk brunfargen på foten og det dryppet bortover gulvet.

Første utøver med stomi

Ydmykelsen stoppet ikke Ingrid fra å delta. Og når hun først hadde tatt det steget, stilte hun én uke senere i Norgesmesterskapet på Chateau Neuf i Oslo. Hun endte på åttendeplass i klassen sin.

Ingen nordmenn har tidligere stilt i bikinifitness med utlagt tarm. Presidenten i Norges kroppsbygger- og fitnessforbund, Tone Opheim, kaller stjørdalingen modig:

– Hun beviser at de som har en skavank eller et handikap kan hevde seg. Det er flott å se at hun står på scenen uten å være flau. Jeg tror hun baner vei for mange.

Bikinifitness dreier seg om utseende og framtoning – det perfekte. Hår, sminke, gange og kroppsfasong skal være riktig. Det var fitnesspresidenten som avgjorde om Ingrid, den atypiske utøveren, fikk stille.

– Jeg ble spurt om vi var åpne for det, og det var vi selvfølgelig. Folk som ikke er helt perfekte kan trene og komme i god form. Derfor får de være med, sier Opheim.

– Fortsatt tabubelagt

Mellom 14.000 og 18.000 nordmenn går rundt med pose på magen i dag.

– Stomi er fortsatt tabubelagt. Det å snakke om tarm og avføring er vanskeligere, enn for eksempel å snakke om brystkreft og rosa sløyfe. Derfor er det bra at noen går foran, sier daglig leder i Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft, Simen Brændshaugen.

De vanligste årsakene til stomi er tarmkreft, Crohns eller andre fordøyelsessykdommer, og det er flest eldre som får stomi.

– Unge med stomi er gjerne mer åpne om det enn eldre. En årsak er nok at de er mer aktive i sosiale medier og med blogg, og kan være åpne der, noe som kanskje oppleves som enklere. Mitt inntrykk er at enkelte unge med stomi vil fjerne tabuer og hjelpe andre. For noen er dette en måte å takle situasjonen på, sier Brændshaugen.

Hets

Sykdommen og stomien har heller ikke stoppet Ingrid fra å ta på seg modelloppdrag de siste årene. Den brune posen har vært med både på catwalken og foran kamera. Det er kontroversielt å være bikinifitnessutøver og modell. I tillegg til positiv respons, har Ingrid fått hatmeldinger fra ukjente avsendere på nett og i postkassen.

For hvordan kan Ingrid være syk og ufør, hun som trener og pynter seg i høye hæler og sminke?

– Det verste er nok å få høre at jeg ikke er ei god mor. At jeg er et dårlig forbilde for barna. Jeg mener jeg er et bedre forbilde nå enn før, da jeg drakk tre liter cola om dagen for å lindre magesmertene. Familien har et sunt kosthold og snakker ikke om diett. Vi koser oss med cola og potetgull innimellom. Alt med måte, mener Ingrid.

Smak av seier

– Jeg synes det er bra at mamma trener. For da blir hun sterkere til operasjoner og sånt. Det er ikke artig at mamma er på sykehuset, men det blir sikkert bra, sier datteren Tuva (11).

Mammaen har startet foredragsvirksomhet og blogg for å motivere andre kronisk syke til å leve godt med sykdommen. Men en jobb går foran:

– Å være mamma, smiler Ingrid.

Det ble ikke pallplass på 33-åringen i fitness. Likevel følte hun seg som vinneren før hun gikk på scenen. Da vekta viste 58 kilo fikk hun for alvor smaken av seier – en smak hun likte.

– Jeg la på meg ti kilo for første gang på 15 år takket være kostplan og styrketrening. Den siste lille premien fikk jeg på scenen. Jeg kunne bevise at vi med stomi ikke er urenslige, stygge og ekle.