Norge i koks, kalk og grått

Husene i Anton Jensens vei på Ranheim i Trondheim ligger tett i tett – grått mot grått: Mørkegrå vegger og lysegrå verandaer på rekke og rad.

Nabolaget er et klassisk eksempel på hvordan norske nabolag ser ut for tiden.

– Da jeg kom hit første gang var det akkurat som om sola forsvant bak skyene.

Kine Angelo er universitetslektor i byggekunst, form og farge ved NTNU, og forsker på blant annet husfarger. Hun synes det er trist at viktig kunnskap og estetikk males over av gråtoner.

Forskeren har reist land og strand for å se på hus, og har vært vitne til at flere og flere grå hus dukker opp over hele landet.

Ødelegger solskinnsdagene

Et helt nabolag med grå hus gjør ikke bare noe med trivselen og atmosfæren, forklarer Angelo. Det gjør noe med synet vårt. Gråtoner i få variasjoner bidrar til at vi ikke klarer å skille kontraster like godt, og at vi oppfatter lite lys.

– Det er spesielt at vi som har såpass mange gråværsdager nærmest ødelegger solskinnsdagene med grå hus tett i tett, sier Angelo.

Grå hus startet som en trend for 15 år siden. Men trender pleier å gå over, så fenomenet med hus i diverse gråtoner er blitt noe mer enn bare en trend.

Angelo mener det er flere grunner til at folk velger grått år etter år.

– Et av de største problemene er at fargehandlere direkte anbefaler gråtoner. Bransjen forsvarer seg med at «det er det folk vil ha», men etter det jeg har erfart er det først og fremst gråtoner som legges frem for kundene, sier hun.

Og hun har forståelse for det. Ifølge henne er det altfor lite kunnskap om fager rundt om i landet. Også blant fagfolk kan farger oppfattes som skummelt, mens grått er nøkternt og trygt.

Fifty shades of gray

E. Trønsdal farvehandel i Trondheim er fylt med fargeprøver og malingsspann. Folk kommer og går gjennom ytterdøra som står åpen mot pøsende gråvær.

Én kunde kjøper elleve spann med sparkel. En annen klager på at en spraymalingen hun hadde kjøpt tidligere ikke var som hun hadde tenkt: Fargen var ikke grå nok. Fargehandler Marius Engen sier at de kanskje gjorde noe feil da de blandet den grå malingen.

– Hei, jeg kommer fra NRK og lager for tiden en reportasje om boligfarger. Kan jeg stille deg noen spørsmål?

Engen har jobbet deltid i maleforretningen i ett år, og svarer gjerne på malefaglige spørsmål.

– Ja, hva lurer du på? sier han, og klapper hendene sammen foran brystkassen.

– Hvis jeg skal male huset mitt, men ikke aner hvilken farge jeg skal gå for... Hva anbefaler du da?

– Jeg liker ikke å gi råd i det blå. Men hvis jeg må, vil jeg anbefale grå.

Fargehandlerne forsvinner

Grunnen til den grå anbefalingen er ifølge Engen at det for tiden ikke er «in» å være sprø og kreativ i fargevalgene. En skal være litt forsiktig. Dessuten er det vanskelig å trå feil med grå, mener han, som selv er i gang med å male sitt eget hus akkurat nå. Grått.

Sjefen hans, Gunnar Faanes, har jobbet som fargehandler siden 1980. Og hvis han får frie tøyler, velger han farget fasade. For noen år siden fargela han et borettslag på Rosenborg i Trondheim i beige, rødt og okergult.

For mye grått er trist, fastslår Faanes, som er tydelig på at ikke alle fargehandlere anbefaler gråtoner så fort de får anledning.

Han tror grunnene til den grå bølgen er mange, men at mektige trendsettere skal ha mye av skylden. I tillegg mener han billigvarehusene som har begynt å selge maling sørger for lite variasjon.

– For 30 år siden var det mange fargehandlere. Nå er nesten alle borte. Folk handler på de store markedene fordi de tror de sparer så mye penger på det, sier Faanes.

Han mener de store markedene ikke tilbyr samme ekspertise – og at rådene ofte er like monotone som fargespekteret i norske nabolag.

Bølgen som bare varer og varer

I etterkrigstiden var farge det siste folk tenkte på da huset skulle males. Var rød maling tilgjengelig, ble huset malt rødt.

På 60-tallet var fargespekteret stort, mens jordfarger og bruntoner ble 70-tallets trend.

Beisen kom for fullt på 80-tallet. Veggene innendørs skulle være i sterke farger som gult, rødt, grønt eller blått, mens husets fasade skulle ha brune eller mørkerøde toner. I tillegg begynte mange å male hvitt, fordi den første heldekkende hvitmalingen kom på markedet.

På 90-tallet kom motreaksjonen: Folk malte gjerne husene i bonderødt eller herregårdsgult.

Ikke overraskende kom nok en motreaksjon på 2000-tallet: Den grå bølgen startet.

Det som er overraskende, ifølge fargeforsker Kine Angelo, er at bølgen ikke har gått over.

– Den varer og varer og varer... Jeg har lenge håpet at vi har nådd toppen – men jeg frykter at vi dessverre ikke har det riktig ennå, sier Angelo.

Jotun er den største leverandøren av maling i Norge. Ifølge deres salgsstatistikk på husmaling, er ulike hvitnyanser det som selges mest i landet for tiden. Den mest populære gråtonen ligger på fjerdeplass foran tradisjonelle Rørosrød. Nyansen heter «Labrador» og har ligget på listen i en årrekke, men det er ikke før de siste ti årene at den har klatret oppover.

Fra kontrastvegg til farget stue til...?

Gunnar Faanes i fargehandelen tror den grå bølgen er i ferd med å ta slutt. Han ser en tendens, som begynte med at flere og flere nordmenn fikk sansen for kontrastvegger innendørs: At én vegg i et rom skulle tapetseres eller males i en annen farge enn resten av rommet.

I den siste tiden har stadig flere tatt kontakt med Faanes fordi de vil male en bestemt farge i et helt rom.

– Først endrer folk tankegang innendørs. Så gjør de det utendørs, sier Faanes, som tror fargene blir flere og variasjonene større i årene som kommer.

Fargeforsker Kine Angelo vil hjelpe befolkningen på vei.

Trondheim får sin egen palett

I tillegg til at arkitektstudentene skal lære mer om farger fremover, er Angelo i ferd med å utvikle en fargepalett med fargekoder for Trondheims befolkning.

Dette gjør hun på fritiden, mellom kurs og forelesninger på fakultet for arkitektur ved NTNU.

Angelo har samarbeidet med byantikvaren og byplankontoret i Trondheim for å utvikle bypaletten. Fargene er nyanser av gult, rødt og grønt, og bryggerekkene i Trondheim er brukt som utgangspunkt. Angelo håper også folk fra andre byer bruker paletten som inspirasjon:

– Det viktigste når man velger farger, er å ta en man liker og en som passer til omgivelsene. En farge er ikke fin alene – men i sammenheng med andre farger. Løsningen på problemet med for mye grått er ikke å pøse på med sterke kontraster, men at vi får inn alle nyanser.

– Men er det så farlig at det blir gråere og gråere?

– Når det blir grått blir alt mørkere. Faktisk kan du få hodepine og føle deg trøtt på grunn av lavt lysnivå. I tillegg går det utover atmosfæren. Det blir rett og slett tristere rundt oss.