I en brakke i utkanten av et industriområde i Trondheim bor 15 hjemløse katter. De slapper av etter nettopp å ha fått mat, noe de ikke kunne regne med før de ble tatt hånd om av Dyrebeskyttelsen i Trondheim.
Jeg er på mottakshjemmet for hjemløse katter i Trøndelag. Hele drifta baserer seg på frivillig innsats. Døra har elektronisk kodelås, fordi det er så mange hjelpere som er innom og passer på kattene etter et fastlagt skjema.
Dyrebeskyttelsen i Trondheim hadde vanlig nøkkellås før. Men de måtte bruke en formue på å file opp ekstranøkler fordi folk ikke leverte tilbake nøklene da de sluttet her.
Dyrevernere er visst like sløve som andre folk.
Kastrer alle hannkatter og sett inn ID-brikke. Det er den enkle oppskriften til Hege Wensell i Dyrebeskyttelsen i Trondheim for å unngå katteproblematikken.
Foto: Arne Kristian Gansmo / NRKKatter i flere høyder
De 15 kattene sprer seg utover den 12 kvadratmeter store brakka. De har god plass, for det er bygget hyller i høyden helt til oppunder taket. Nede på gulvet står katteavtredene pent på rad.
«Katteproblematikken»
Et ord jeg aldri har hørt før. Det kunne vært en vrien oppgave i Nytt på Nytt. Men det er ikke det. «Katteproblematikken» er det første ordet som kommer fra styreleder og frivillig Hege Wensell i Dyrebeskyttelsen når jeg snakker med henne.
– Hjemløse katter er det største dyrevelferdsproblemet i Norge i dag.
Hun mener antallet hjemløse katter er altfor høyt.
– Det offentlige tar ikke noe som helst ansvar for dette, så dette faller på oss i Dyrebeskyttelsen, sier hun.
Unntaket er når Mattilsynet griper inn i helt spesielle tilfeller. Som da de avlivet 29 hjemløse katter på en øy utenfor Frøya i Sør-Trøndelag.
– Det finnes ikke gratis dyr
Noen enkle tiltak er alt som skal til for at en katteeier slipper å bidra til katteproblematikken.
- Alle som eier en katt må få den kastrert.
- Alle som eier en katt må få den ID-merket.
Men altfor mange katteeiere unnlater å følge Dyrebeskyttelsens enkle lov.
Katter er nemlig noe som oppfattes som gratis. Katter gis bort gratis gjennom avisannonser og internett.
– Det er feil at det ikke koster å ha katt, mener Wensell.
Fra kattepus til kattepiss
Med lyset kommer lysten. Lysten til å pare seg. Løpetid. Hannkatter med understellet intakt endrer atferd. Katter som pisser stram markeringsurin på naboens dører og i portrom. Hannkatter som legger ut på nattlige streif langt fra hjemmets lune rede.
– Én ukastrert hannkatt kan bli opphav til mange kull med kattunger. Opp til åtte katter i hvert kull er ikke uvanlig, sier Wensell.
Denne rødstripete katten leker og har det bra hos Dyrebeskyttelsen i Trondheim.
Foto: Arne Kristian Gansmo / NRKAndres katteproblem i ditt fang
En katt som skal føde søker seg gjerne til et trygt sted for å føde ungene. For eksempel i en garasje. Din garasje. Eller under en plankehaug i hagen din.
Da får du som garasjeeier et problem i fanget.
– Da må du ta kontakt med oss, ellers vil kattungene selv vokse opp og bli opphav til nye kattungekull etter seks måneder, når de blir kjønnsmodne.
Dyrebeskyttelsen i Trondheim tar inn 250–300 dyr i året. De aller fleste er hjemløse katter. På landsbasis klarer Dyrebeskyttelsen å ta hånd om 3.500 hjemløse dyr.
Men det kunne vært mange flere.
– Vi har konstant venteliste over dyr som går ute, og som vi ikke har kapasitet til å ta hånd om, sier Hege Wensell.
«I’ll kill that cat»
Den mest berømte replikken i lille julaftens Hovmesteren er« Jeg skal drepe den katta», når hovmesteren drikker fra blomstervasen.
Mange anser løsningen som den endelige løsningen på katteproblematikken. Avliv katta.
Men ikke Hege Wensell i Dyrebeskyttelsen i Trondheim.
– I det du skaffer deg en katt påtar du deg et ansvar. Du må sette deg inn i kattens biologi og væremåte. En katt som får masse kattunger er ditt ansvar som katteeier.
– Hvis ikke du ikke kan håndtere det, bør du kanskje ikke ha katt i det hele tatt.
Selv Dyrebeskyttelsen må avlive katter
Hege Wensell må noen ganger følge butleren.
Alle katter Dyrebeskyttelsen får inn blir kontrollert av veterinær.
– Noen ganger blir vi koblet inn for seint. Det eneste humane vi kan gjøre da er å la katten få slippe. Da avliver veterinæren dem.
Men også kattene som overlever koster Dyrebeskyttelsen penger.
Nesten alle kattene har dårlige tenner og betent tannkjøtt. De kan ha skader og sår. De har alltid orm. Og pelsen er floket fordi de har fått dårlig mat.
– Da må vi barbere ned pelsen. Men den gror ut igjen.
– Vi har ingen villkatter i Norge
Når folk vil avlive villkatter freser hun.
– Ville katter finnes ikke i Norge. Det folk kaller ville katter er hjemløse katter som ingen vil ha.
