Det vi best kjenner til av helleristninger, er stiliserte framstillinger av båter, dyr og mennesker. Det er slike det finnes mest av, men mange av de aller første menneskene som begynte å risse inn i berget, tegnet naturalistisk.
De tegnet dyr som var mest mulig lik de levende modellene.
Slike naturalistiske helleristninger finnes det svært få av i Norge, men rundt Trondheimsfjorden ligger det fire slike felt, skriver Gemini.no.
Trønderne slår seg til ro
NTNU-professor Kalle Sognnes er ekspert på bergkunst.
Foto: Gorm KallestadDette var trolig de aller første helleristningene som ble laget i området. Det skjedde i en tid da grupper av fangstfolk trakk innover i landet fra kysten.
– Dette var folk som sesongvis dro fra boplass til boplass, sier Kalle Sognnes, professor emeritus ved NTNU til Gemini.no.
Helleristningene markerer at landskapet omkring Trondheimsfjorden for alvor ble tatt i bruk. De viser at steinaldermennesket begynte å se på landskapet på en ny måte enn tidligere.
– Det er dette landskapet som noen tusen år seinere framstår som trøndernes landskap, sier Sognnes.
(Artikkelen fortsetter under bildet):
Elgen som snur hodet mot resten av flokken, er svært spesiell i norsk sammenheng. Det er funnet kun to helleristninger med dyr som snur seg. Denne elgen på Stykket på Fosen er den ene.
Foto: Kalle Sognnes / NTNULigger i villahager
Ett av de fire feltene skiller seg ut. Det ligger ved gården Stykket på Stadsbygd på Fosen.
– Ristningene på Stykket er enestående. Den dominerende figuren består av et stort hode og halsen til en elg i full størrelse. Nakken er bøyd slik at hodet vender nedover. Resten av dyret mangler. Det har antakelig aldri vært tegnet ferdig, sier Sognnes.
På Berg i Verdal ligger lignende helleristninger midt i et boligfelt, men de ble oppdaget først etter at husene var bygd. Feltet på Berg er antakelig det største med slike ristninger i Trøndelag.
Helleristninger i lag på lag
Det neste feltet finnes på Bardal på nordsiden av Beitstadfjorden. Feltet har vært kjent siden 1890-tallet og er ett av de største helleristningsfeltene i Trøndelag.
– Blant annet er store båtfigurer fra tidlig bronsealder plassert tvers over noen av de store dyrefigurene på berget, som alle ser ut til å forestille elger, forteller Sognnes.
Det fjerde feltet ligger like ved Snåsavatnet. Der er den mest kjente av alle slike ristninger, Bølareinen, som har vært kjent siden begynnelsen av 1840-tallet.
Bølareinen ved Snåsavatnet er den mest kjente av de rundt 30 figurene som er avdekket i området. Elg, jerv, bjørn, sjøfugl og skiløper er andre motiv på Bølafeltet.
Foto: Kalle Sognnes / NTNU
