Denne vil du ikke treffe på i skogen

– Den har et eggleggingsrør som den lader opp med levende larver. Røret settes under hydraulisk trykk og blir en larveutsprutende mitraljøse, sier insektforsker Frode Ødegaard til NRK.

Han var i Soknedal i Sør-Trøndelag på leting etter den nyoppdagede maurarten snyltesmalmaur i forrige uke, da han og kollegaene ble omsvermet av innpåslitne insekter.

– Ei svær flue satte seg på en av kollegaene mine. Jeg greide å fange den med hendene og da så jeg at det var en brems jeg ikke har jobbet med før, sier Ødegaard, som googlet seg frem til at det var den fryktede elgbremsen.

LES: Denne monstervepsen er på vei tilbake

Larvene huker seg fast med kroker

Den voksne elgbremsen sprøyter en millimeter lange larver inn i neseborene på elgen i løpet av ettersommeren.

– Larvene kryper deretter bakover mot svelget, hvor de huker seg fast i slimhinnen ved hjelp av kroker og utvikler seg til voksne larver, som om våren kommer ut av elgens nesebor. Larvene graver seg ned i bakken, forpuppes og en ny generasjon fluer klekkes om sommeren, skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Ødegaard forteller at elgbremsene surret foran ansiktene deres og tydeligvis trodde de var elg. For det skjer altså at bremsen forveksler elgens nesebor med menneskets øye.

– Det er jo litt skummelt, da. Det finnes blant annet et eksempel fra Falun i Sverige, hvor en kvinne fikk sprøytet 30 elgbremslarver inn i det ene øyet da hun var på bærtur, sier han.

• Se bildene: Tett på småkryp

Tror det skyldes økt elgbestand

Fra før er reinens hudbrems og svelgbrems vanlige parasitter i Norge. Elgbrems har tidligere bare vært registrert i Pasvik i Finnmark - men det siste året er den også påvist i Kongsvinger, Oslo, Røros, Ringsaker, Nord-Odal og Løten.

– Det er tydelig at den har etablert seg i Sør-Norge og i Trøndelag. Det at vi nå finner den som levende fluer i skogen viser at den har oppnådd en god bestand. Da øker også risikoen for angrep på mennesker, sier Ødegaard om den uønskede parasitten.

Elgbremsen kommer østfra, og insektforskeren tror den økte elgbestanden i Norge gjør at den får godt fotfeste.

Vanskelig å oppdage

Det er på denne tiden bremsen spruter ut eggene sine, så under elgjakta er larvene så små at de ikke ses.

– Men på ettervinteren og forsommeren vi kan se fire centimeter lange larver tyte ut av neseborene på eksempelvis trafikkdrept elg, sier Ødegaard.

Han ber bærplukkere og andre turgåere være obs på elgbremsen, som har et stort, hvitt ansikt, vinger som en husflue og mønster som en lynghumle.

– Hvis det kommer store fluer foran ansiktet ditt må du hvertfall vifte dem unna.

LES: Skjeggete insekt funnet i Trondheim