at de to trønderfylkene etter planen skal gå sammen fra 1. januar 2018. Dermed blir stortingsvalget neste år det siste hvor fem av 15 representanter kommer fra Nord-Trøndelag.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Flere fra Trondheim
– De store partiene vil nok prøve å balansere sine lister sånn at de får inn representanter både fra det gamle sørfylket og det gamle nordfylket. Spørsmålet er jo hva småpartiene gjør. Det er grunn til å tro at de vil nominere folk fra Trondheim både fordi de står sterkest der rent organisatorisk og fordi det er der de henter flest stemmer, sier valgforsker Anders Todal Jenssen til NRK.
Dermed kan det gå mot en sterkere forskyving av den politiske maktbalansen i Trøndelag i framtiden. Todal Jenssen tror også at tallet på utjevningsmandater ved stortingsvalg må endres etter sammenslåingen av Trøndelag.
Anne Marit Mevassvik og Tore O. Sandvik jublet for sammenslåingen av Trøndelag på Stiklestad onsdag.
Foto: Kjartan Ovesen / NRK– I dag har vi 19 utjevningsmandater, men å bare fjerne ett vil ikke være populært. Ordningen sikrer en rettferdig fordeling av representanter mellom partiene, mener valgforskeren ved NTNU.
– Den dagen det nye regionkartet er tegnet, kan man bli nødt til å øke antallet utjevningsmandater til to per region, eller kanskje enda flere, fortsetter han.
Færre på fylkestinget
I dag er det 35 fylkestingsrepresentanter i Nord-Trøndelag og 43 i Sør-Trøndelag.
– Et sammenslått Trøndelag vil få færre representanter. Det betyr at hver representant skal dekke et større område enn før. Partiene prøver jo å få til en god geografisk spredning, men den jobben blir tøffere når det er en stor region som skal representeres. Også her vil nok de små partiene hente sine toppkandidater fra de største befolkningssentrene, tror Todal Jenssen.
