Hopp til innhold

Trondheims historie må skrives om etter arkeologisk funn

Skipakrok er Snorres navn på stedet der Olav Tryggvason anla byen Trondheim. Nye arkeologiske funn gjør at Skipakrok trolig må flyttes sørover til en annen bukt lenger opp i Nidelva.

Nidaros rundt år 1000

Skipakrok, stedet der Trondheim ble anlagt, må kanskje flyttes fra bukta ved innløpet til bukta lenger opp i Nidelva.

Foto: Karl-Fredrik Keller/Copyright Karl-Fredrik Keller/Øystein Ekroll / Illustrasjon

Ifølge Snorre anla Olav Tryggvason en havn ved Skipakrok. Der bygde han også en kongsgård og en kirke.

Arkeologene har så langt ment at Skipakrok var en naturlig bukt ved innløpet til Nidelva, i et område rundt dagens Cicignons plass. Snorre skriver at Olav Tryggvason bygde kongsgården sin «upp frá» Skipakrok.

Byhistoriker Grethe Authén Blom (1922-2004) mente derfor at kongsgården og kongens kirke ble anlagt på et høydedrag mellom dagens Cicignons plass og Dronningens gate.

Axel Christophersen

Axel Christophersen, professor i historisk arkeologi ved NTNU Vitenskapsmuseet

Foto: Morten Andersen / NRK

– Det rare er at vi egentlig ikke har funnet noe annet i dette området enn noen menneskebein som man trodde kom fra kirkegården ved kongens kirke. Men ikke kjenner vi alderen på disse beina og det er aldri funnet noen andre spor etter en kirke her, sier professor i historisk arkeologi ved NTNU Vitenskapsmuseet, Axel Christophersen.

– Det er i det hele tatt gjort bemerkelsesverdig få arkeologiske funn i dette området. Kulturlaget er tynt, og det tyder på sparsom bebyggelse så langt tilbake. Som arkeolog vil jeg si at det ikke har vært særlig mye, sier Christophersen.

Oppsiktsvekkende kirkefunn

På parkeringsplassen nord for Peter Egges plass (bak Søndre gate 7-11) i Trondheim fant arkeologer fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) i fjor høst unike spor av en trekirke som trolig kan dateres tilbake til de første tiårene av 1000-tallet, noe som gjør den til en av de eldste kirkebygninger man kjenner fra en norsk middelalderby.


Ved kirka lå det en kirkegård der de døde i noen av gravene er lagd på et lag av trekull, en gravskikk som opprinnelig er fra England og ikke tidligere er påvist i Trondheim. Dette er en svært alderdommelig kristen begravelsesskikk som i Skandinavia er påtruffet i Lund, bl.a. på Trinitatis kirkegården.

Skjelett fra kirkefunn bak Søndre gate 7-11
Foto: NIKU

– Funnene er så oppsiktsvekkende at de utfordrer "vedtatte sannheter" om hvordan Trondheim ble til. Det må tenkes nytt både om hvor den eldste bydannelsen i Trondheim fant sted og hvem som deltok aktivt i prosessen.

150 års historieskriving må kanskje skrinlegges.

Professor Axel Christophersen

En annen bukt

År 1000 var vannstanden i Nidelva 5,5 meter høyere enn i dag. Elva var breiere enn i dag, og på 1980-tallet oppdaget arkeologene en bukt lenger opp i elva. Denne bukta går inn fra Kjøpmannsgata og inn der Kongens gate i dag ligger. I krysset med Søndre gate tar bukta en 90 graders sving ned Søndre gate. Denne bukta er om lag 2 meter dyp ved middel høyvannsstand og dermed seilbar også ved fjære sjø.

Bukta lenger nord, der man til nå har plassert Skipakrok, hadde ikke en middel høyvannsstand på mer enn om lag 1 meter. Bukta må derfor ha ligget brakk ved fjære sjø og dermed vært dårlig egnet for en flåte av krigsskip!

– Ved denne bukta vet vi at det var bebygd på tidlig 1000-tallet og området hadde god tilgang til sjøen. Så kanskje vi har tenkt helt feil. Kanskje det var her Skipakrok var, sier Axel Christophersen

Bukt i Nidelva rundt år 1000

Var det i denne bukta Skipakrok lå? Den nyutgravde kirka ligger innerst i bukta.

Foto: Luftfoto: Morten Andersen Grafikk: Tuva Tagseth

Tre kirker

Denne teorien blir styrket ved det nye kirkefunnet i nordenden av denne bukta. Og det er ikke den eneste kirka i området.
Et tregulv og graver under kirkeruinen i Sparebank1 Midt-Norge tyder på at det også her har vært en trekirke på 1000-tallet. En tredje kirke – steinkirka under Folkebiblioteket fra om lag 1150 – forteller oss at dette området har vært viktig.

– Funnet av den nye kirka har "rota" det til for oss. Det er som et puslespill. Når man tar ut en brikke, får det konsekvenser. Bildet blir et helt annet. Og vi må tenke på nytt, sier Christophersen.

Kongens kirke eller privatkirke?

Kirka som NIKU-arkeologene fant i fjor høst er ikke omtalt i skriftlige kilder. Ettersom dette må være en av de første og en av de mest sentralt beliggende kirkene i Trondheim, er dette påfallende, synes forskerne. Hvis det da ikke er Olav Tryggvasons Klemenskirke det er snakk om?

Et annet alternativ er at det er en privatkirke reist av en lokal stormann:

Lokale stormenn har åpenbart hatt en interesse i å etablere et permanent sentrum for omsetning av varer og tjenester under den nye kongemaktens beskyttelse og kontroll.
De tidligste bosetterne kan dermed ha vært folk fra stormennenes eget hushold, bl.a. håndverkere som kunne starte opp egen virksomhet med støtte av sin herre.

Kronikk: Anna Petersén, Øivind Lunde og Axel Christophersen
Arkeologi

Den eldste byen

Arkeologene vil ikke gi et sikkert svar på hvor den eldste byen lå, men i området fra Kongens gate og sørover er det gjort funn som radiologisk dateres til perioden 885–1020 e Kr. Her var det en sandrygg som gikk fra dagens Kongens gate og ned forbi Schjoldagerveita. Midt på denne sandryggen gikk det et gruslagt veifar som omkring 1050 ble brolagt for første gang med trebrolegning. Dette er Kaupmannastretet eller Krambugata som har eksistert på samme sted fram til i dag. Mot gata begynte man i første halvdel av 1100-tallet å bygge små verksteder og handelsboder.

Alt det vi vet om aktiviteten i dette området forsterker arkeologenes mistanke om at byen kan ha blitt til lenger sør på Nidarneset og at den dessuten kan være eldre enn tidligere antatt.

Kaupmannastretet i Trondheim på 1200-tallet

Kaupmannastretet i Trondheim på 1200-tallet – byens viktigste gate og handlestrøk i middelalderen.

Foto: Steinar Berg / Rekonstruksjonstegning

Kongsgården

Hvis Skipakrok flyttes til bukta lengst opp i Nidelva, må også kongsgården til Olav Tryggvason flyttes.
– Kanskje kongsgården lå under den gamle telegrafbygningen i Trondheim. Der er det gjort noen fantastisk spennende funn på 1930- og 40-tallet: Svære bygningsrester, staver og fundamenter som er større enn de som er på Haltdalen stavkirke.

– Vi har tidligere ikke skjønt hva dette var, men i lys av de nye funnene kan det være mulig at det er kongsgården til Olav Tryggvason vi har bygningsrester fra her, sier professor Christophersen.

Arkeologene graver opp hverdagen

Axel Christophersen snakker seg varm om arkeologenes rolle i å finne de historiske sannhetene.

– Det som vi finner under bakken, er ofte hverdagshistorie som de skriftlige kildene ikke har skrevet noe om. Det skriftlige kildemateriellet om denne tida er fragmentarisk. Under asfalten ligger det masse ukjent kunnskap som har vært utilgjengelig for historikere.
Det er mye vi ennå ikke vet, og nye funn kan derfor gi oss kunnskap som endrer historien.

70 prosent av Trondheimshistorien ligger under jorda.

Professor Axel Christophersen

By før 997

I 1997 feiret Trondheim 1000-årsjubileum. Det er en "vedtatt sannhet" at byen ble grunnlagt dette året av Olav Tryggvason. Men det foregår stadig diskusjoner om hva en by egentlig er og om når de første norske byene ble grunnlagt.

Axel Christophersen ønsker ikke å bidra til den diskusjonen, men er ikke i tvil om at Trondheim er eldre enn fra 997:

– Vi har gjort funn fra før den tid som ikke har noe med landbruk å gjøre.

Trondheim år 1000
Foto: Janne Magnussen/ablemagic/Selskabet for Trondhjems bys vel

Tidsreise Trondheim – barnas byhistorie