Lykkens portal er 150 år

Gamle Bybro er utvilsomt en av de mest fotograferte stedene i Trondheim. Gjerne med Nidarosdomen eller Nidelva som en del av motivet. Den fascinerer og den har historie.

Broa ble planlagt i 1681, under ledelse av intet mindre enn Johan Caspar de Cicignon, adelsmannen fra Luxemburg som planla gjenoppbygginga av Trondheim etter bybrannen samme år.

Han laget byplanene som fortsatt setter rammer for utbygginga i Midtbyen. Et gatenett med fem brede nord-sørgående og fem øst-vestgående gater.

I 1685 var broa klar.

Kongen betalte

Broa ble bekostet av Kongen (Christian V) og den ble plassert slik at den kunne nås med kanonkuler fra Kristiansten festning. Midt på broa ble det satt opp et jerngitter og på vestenden ble det bygd en byport. Den stod til 1816. Det ble også bygd tollhus på begge sider av elva.

Dagens form fikk broa i 1861, under ledelse av statsingeniør Carl Adolf Dahl.

Den ble en teknisk nyvinning med brolapper som kunne heves for å slippe båter igjennom. Portalene var en motvekt i hevingen.

Lykkens portal

– Under disse portalene har det blitt inngått mange forlovelser, sier Trine Søraa, byguide i Trondheim.

Og grunnen er selvfølgelig begrepet Lykkens portal og romantiske toner og stemninger fra Oskar Hoddøs sang, Nidelven stille, til melodi av Christian Christensen og Kjell Rian.

To damer på vandring over bekrefter dette når vi spør dem hva som gjør at folk i Trondheim har et spesielt forhold til denne broa.

– Ja, det den sangen, hva heter den nå igjen da, sier Kirsten Haugan og Åse Løpen.

De vet det godt, egentlig, og de kommer på det etter hvert.

Det er noe med denne sangen som trekker.

Det er ikke tilfeldig at den er oversatt til flere språk og at turister ofte spør forbipasserende trondheimere om de kan ta et bilde av de tilreisende, tett sammen under selveste portalen.

Trekkplaster

For Anita Hammer er også Gamle Bybro viktig med sine portaler i rødt, med Nidelven som renner stille ned langs bryggerekka.

Den glitrer i godvær og forsterker inntrykket fra den gamle, men godt istandsatte boligrekka på Bakklandet og de gamle bryggene som sørget for å utvikle Trondheim fra et ladested til å bli en handelsby.

Og ikke minst, med Nidarosdomens pondus et par steinkast unna.

– Nå har jeg bodd i Oslo i ni år og akkurat flyttet tilbake til Trondheim. Det var ikke uten grunn at jeg kjøpte meg leilighet med utsikt til nettopp bybroa, sier Hammer med glitrende øyne.

Jo, det må være noe med den.

Standhaftig sak

Gamle Bybro har tålt mange harde tak. Et av dem for noen år siden da en ung sjåfør med knappe tidsfrister, valgte en snarveg som gikk over broa. Problemet var at Lykkens portal slett ikke var beregnet på så høye biler. Noen centimeter for mye gjorde at det gikk galt.

Sjefen til den uheldige sjåføren husker denne høstdagen i 2002 ganske godt.

– Portalen var for lav, bilen for høy og skapet på bilen tok opp i borti der, sier Arve Mattson, daglig leder i Matgrossisten, Trondheim, nøkternt og peker.

Broa ble stengt en periode og portalen ble forskriftsmessig gjenreist året etter. Mattson snudde det hele til noe positivt. Han fikk treverket fra den nedraste portalen og lagde spekefjøler med historisk sus. De ble gaver til kunder og ansatte.

Noen nye deler, med andre ord, men Lykkens portal er nok kommet for å bli som et yndet fotomotiv.