Bunader - Begge disse bunadene er trønderbunad med røtter i Gauldalen. Den ene er fabrikksydd etter dressmål i Estland, mens den andre er sydd på tradisjonelt vis hos Husflidens systue. Et hint: skulderputene. - Foto: Husfliden Trondheim /

Begge disse bunadene er trønderbunad med røtter i Gauldalen. Den ene er fabrikksydd etter dressmål i Estland, mens den andre er sydd på tradisjonelt vis hos Husflidens systue. Et hint: skulderputene.

Foto: Husfliden Trondheim

Ser du forskjell på disse bunadene?

Flere av bunadsprodusentene i Trøndelag er skeptiske til at Husfliden tilbyr herrebunader som er sydd i utlandet.

Husfliden har tidligere framstått som forkjempere for norsk bunadstradisjon, og vært kritiske til bunadskopier som er sydd i utlandet. Men de siste årene har Husfliden solgt trønderske mannsbunader som er sydd i Estland.

Jon Fredrik Skauge - Jon Fredrik Skauge er styremedlem i Norges husflidslag. - Foto: Manuel Winterscheid /

Jon Fredrik Skauge er styremedlem i Norges husflidslag.

Foto: Manuel Winterscheid

Jon Fredrik Skauge sitter i styret i Norges husflidslag, og driver også firmaet Reinhekla, hvor han blant anna produserer skinnbukser for andre bunadsprodusenter.

Han er redd for at kjøperne kan tro at de kjøper noe som er sydd på systua til Husfliden.

– Kunden kan tro at det er lokale syere med kunnskap og flid som har lagd bunaden, mens den i realiteten er sydd i Estland, sier Skauge.

– Bunadhåndverket kan bli utvanna

I tillegg mener han at en av de største utfordringa i næringa er kunnskapen om tilpassing av bunader.

– En bunad skal være tilpassa den som har den på seg, sier han.

– Når bunaden blir sydd som en dress, og man ikke får prøvd den før man henter den, så er det fare for at den ikke sitter godt nok. Ofte blir bunadsdressene sydd for store, og sitter dermed dårligere. På sikt kan dette gå ut over bunadhåndverket, at den alminnelige oppfatningen blir at det er denne typen bunad som er «den rette», sier Skauge.

Tilbyr to varianter

Guri Anne Ustad - Guri Anne Ustad, daglig leder for Husfliden i Trondheim - Foto: Mari Langva / NRK

Guri Anne Ustad, daglig leder for Husfliden i Trondheim

Foto: Mari Langva / NRK

Guri Anne Ustad er daglig leder hos Husfliden i Trondheim. Mannsbunaden de leverer, er trønderbunad med røtter i Ålen eller Gauldalen.

– Vi sier fra til kundene at det fins to varianter, sier hun.

– Den ene er dyrere, og blir sydd på systua vår slik som bunaden opprinnelig var. Der tar vi mål helt i starten, og så må kunden inn til flere prøvinger og tilpasninger før vi syr den ferdig. Den er sydd etter gamle tradisjoner, sier Ustad. Denne bunaden koster i overkant av 30.000 kroner.

Den andre er konfeksjonssydd og bestilles hos Solhjell på Nordmøre. Den ligner mer på en dress, og har fòr og skulderputer. Den er også 7000 kroner billigere, men her blir det tatt mål når den bestilles, og så får kunden prøve den først når han henter den ut og skal betale.

– Vi er åpne på at denne bunaden blir sydd på Solhjell AS sin fabrikk i Tallinn i Estland, sier Ustad.

Var skeptiske

Guri Anne Ustad og Husfliden har tidligere vært på banen og kritisert piratkopier som er sydd i utlandet. Men hun forsvarer bunaden som de nå tilbyr.

– Det er samme materiale som brukes, men det er sømmen som utgjør en forskjell. I Estland syr man med maskin, mens den skreddersydde er nettopp skreddersydd, etter gamle tradisjoner. Dressbunaden er forenkla, sier hun.

Men hun innrømmer at da de konfeksjonssydde bunadene kom for omlag 10 år siden, var også Husfliden veldig skeptisk.

– Vi ville ikke ta inn disse bunadene, vi ville at de gamle tradisjonene skulle holdes i hevd, og at bunadene skulle lages slik det ble gjort i gamle dager.

– Men så er det jo slik at en del menn syns det blir for dyrt, og vil ha et alternativ. Ofte opplever vi at kundene syns den konfeksjonssydde er bedre å ha på, fordi den har for. Så nå har vi jobba med oss sjøl, og vi er åpne: Vi har en bunad som er slik bunadene opprinnelig var, og så har vi en som er konfeksjonssydd og litt forenkla.

– Er dere også åpne på at bunaden sys i utlandet?

– Ja, det er vi. Solhjell har fabrikken sin i Tallinn, og det legger vi ikke skjul på.

Bunad fra Ålen - To varianter av trønderbunad med røtter i Ålen. Til venstre en konfeksjonssydd bunad, til høyre en som er sydd med tradisjonell sømteknikk og som er individuelt tilpasset mannen som skal ha den på. - Foto: Husfliden Trondheim /

To varianter av trønderbunad med røtter i Ålen. Til venstre en konfeksjonssydd bunad, til høyre en som er sydd med tradisjonell sømteknikk og som er individuelt tilpasset mannen som skal ha den på.

Foto: Husfliden Trondheim

Fortsatt populært med skreddersydd

Hun presiserer at svært mange fortsatt vil ha den skreddersydde.

– Vi har folk på systua som syr herrebunader hele året, det hadde vi ikke før. Vi har faktisk utvida systua med tre ansatte det siste året, sier Ustad. Så herrebunaden, i opprinnelig stil og søm, er veldig populær, konkluderer hun.

– Men føles det rett at Husfliden tilbyr bunader sydd i utlandet?

– Rett og rett. Vi er avhengig av kundene og må være med i tida. Men vi gir aldri slipp på de gamle sømteknikkene og tradisjonene knytta til det. Det er veldig viktig for Husfliden å ta vare på disse teknikkene og holde tradisjonene i hevd, sier Guri Anne Ustad.

Jon Fredrik Skauge i Norges husflidslag presiserer at det viktigste for ham ikke nødvendigvis er hvem som syr og hvor i verden det blir sydd:

– Det viktigste er at kunnskapen om håndverket blir ivaretatt – og selvfølgelig at kunden får informasjon om produktet han kjøper, sier han.

Vi skal møte en ung mann som hadde gitt opp både skolegang og håp om å finne et arbeid. 
Men så fant han noe anna - noe som fikk fram arbeidsgleden hos 24-åringen.
Fiskerinæringa må bli mindre politisk styrt. Det mener fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Og i dag møttes næringa til messe - Nor-Fishing - i Trondheim, som ble åpnet av dronning Sonja.
Botox kan bli et nytt våpen i kampen mot kreft. Forskning på dyr ved St. Olavs hospital i Trondheim har så gode resultater på magekreft at det vekker internasjonal oppsikt. Sykehuset har nå fått godkjenning til å teste det ut i en pilotstudie på kreftpasienter.