Hopp til innhold

Tør du spise dette?

Naboen har kommet hjem fra skogstur med en liten samling sopp i kurva. Du er den heldige som blir invitert på middag for å smake på fangsten. Hvordan kan du vite at en liten, giftig sopp ikke har lurt seg med i miksen?

Sopp

Mange uerfarne soppsankere har kommet hjem med bugnende kurver i år.

Foto: colourbox

Det er omtrent ei ukes tid igjen av årets soppsesong, og det har vært litt av et soppår der ute i norske skoger og fjell, skal man tro ekspertene. Ikke nok med det, det er også mange flere som drister seg ut i naturen for å finne det populære middagstilbehøret.

– Det er blitt mer «inn» å høste sopp, sier Marthe Gjestland, som er soppkontrollør i Trondheim.

Mange mer eller mindre erfarne soppjegere har allerede fylt frysere og boder med steinsopp, kantareller, skrubber eller kremler. Og nå vil de kanskje servere disse hardt ervervede godsakene til nettopp deg.

Et spørsmål om tillit

Marthe Gjestland

GODT MED SOPP: Soppkontrollør Marthe Gjesland sier folk bare må være sikre på at soppene de plukker er trygge, eller ta med kurva til en frivillig soppkontrollør.

Foto: Jathushiga Bridget Rajah / NRK

Du kjenner sikkert til situasjonen: Fra kjøkkenet siger lukten av sopp, stekt i smør. Kanskje tilsatt fløte, litt hvitløk, pepper havsalt. Duften er det ingen ting å si på, det rumler magen og du får vann i munnen.

Likevel jobber hjernen på høygir.

Er kokken skikkelig god på sopp? Er han bombesikker på hvordan de fem dødelige eller hundre giftige soppene i Norge ser ut? Har han forvellet disse lenge nok? Skal sulten eller angsten vinne?

– Du må aldri finne på å spise noe du ikke vet hva er for noe, sier Gjestland.

Derfor handler det om tillit, og om du stoler du på at den som har plukket vet hva hun driver med.

– Vi har dessverre hatt noen uheldige tilfeller i Norge i år, der folk har spist giftig sopp, så det er en tillitserklæring å spise det noen har plukket, sier hun.

Stolte jegere

– Det er fortsatt mange som sier «jeg holder meg til det jeg kjøper i butikken», men mange er også så heldige at de har hatt en bestemor eller forelder som har vært med dem ut, og de er kanskje ikke så redde for å prøve seg ute i skogen, sier Gjesland.

Og det er ikke uten grunn at man ofte bruker ord som «soppjakt» og «fangst».

For de fleste som kjenner en person med hang til å traske rundt i skogen med kniv og kurv vet at vet at de som regel er veldig stolte av fangsten og evnen til å finne maten i skogen. Da er det ikke så enkelt å avslå den rykende varme soppsuppa.

– Jeg har i hvert fall holdt på i 50 år, sier soppkontrolløren mens hun entusiastisk forteller om kantarellene og smørsopper hun plukket sammen med faren sin da hun var liten jente.

– Det er lov å takke nei, men du bør si det på en pen og dannet måte, sier Gjestland.

Soppkontrollører over hele landet

Den enklest måten å unngå at det sniker seg inn en liten tanke om at «denne soppen kan være giftig», er å være helt sikker på at du eller den som har plukket soppen vet hva man driver med.

– «Kanskje» er ikke godt nok når du plukker sopp, sier Gjestland.

– Du må tørre å ta opp soppen, og se på den. Den skal være fin og fast fisken og ha alle kjennetegnene til den arten du vet er trygg, sier Gjesland.

Eller så kan man ta med kurva til en av de mange soppkontrollørene som stiller opp frivillig og gratis over hele landet gjennom sesongen.

– De har vært opp i en prøve, og den er ikke enkel, så de skal virkelig kunne dette her, forsikrer hun.

Giftige sopper i Norge: