Hopp til innhold

Norsk forsker kan ha motbevist Harvard-professor

Thea Selliaas Thorsen ved NTNU utfordrer konklusjonene til en svært anerkjent professor ved Harvard. Konflikten handler om et erotisk dikt, og hvem som egentlig skrev det. – Jeg har ikke endret min mening, kontrer professoren.

Thea Selliås Thorsen

Thea Selliaas Thorsen har skrevet doktoravhandling om den latinsk-romerske dikteren Ovid.

Foto: Kristin Heggdal / NRK

Førsteamanuensis i latin ved NTNU, Thea Selliaas Thorsen, har skrevet doktoravhandling om den latinsk-romerske dikteren Ovid. I boken, eller monografien, skriver hun om faktainformasjon som viser at en professor ved Harvard kan ha tatt feil i 30 år.

Konflikten handler om et erotisk dikt, og hvem som egentlig skrev det.

Kontroversiell bok

Den 20. mars i år 43 før Kristi fødsel ble Publius Ovidius Naso, eller Ovid som han blir kalt, født. Han anses som en av verdenslitteraturhistoriens største diktere.

– Jeg har et veldig nært forhold til Ovid. Han er faktisk den poeten fra antikken som er størst i kvantitet, det er ingen andre fra antikken som har skrevet så mye, sier Thorsen til NRK.

Thorsen har for lengst lagt siste hånd på verket sitt «Ovid's early poetry», en kontroversiell bok om et dikt som hun mener Ovid skrev i sine dager.

– Diktet er ganske provoserende, og professor Richard Tarrant ved Harvard mente at Ovid ikke hadde skrevet det, at det var en forfalskning. Hans argumenter hadde stor suksess tidlig i hans karriere, og de har dominert forskningen på dette feltet i 30 år. Nå menjeg vist at han tar feil, sier hun.

Et erotisk dikt om homofili

sapfo

Sapfo var en kvinnelig oldtidsgresk lyriker kjent for ettertiden gjennom dikt tilegnet andre kvinner.

Foto: Forskningsrådet

Ovids debutsamling kalt Heroides består av 15 brev fra legendariske kvinner til deres menn og en av disse kvinnene er Sapfo.

Autentisitetsdebatten har dreid seg om hvorvidt Ovid virkelig skrev Sapfo-brevet i Heroides, noe som Thorsens monografi konkluderer med at han gjorde.

– Diktet er fiktivt ført i pennen av den greske arkaiske lyrikeren Sapfo. Hun skriver brev til en ung, pen mann som hun har blitt forelsket i. Hun skriver også at hun har elsket hundrevis av jenter, men selv om hun har blitt heteroseksuell, så kommer man ikke ut av det homoerotiske, sier Thorsen.

Grunnen til dét er at Sapfo sier at hun faller for den unge mannen på samme måte som menn gjør det.

Sapfo holdt til på Lesbos, og Thorsen forteller at det også er der termen lesbisk kommer fra. I brevet forklarer Sapfo hvordan det er å elske, i fysisk forstand. Disse beskrivelsene har Harvard-professoren betegnet som usmakelige, og han har uttalt at diktet er dårlig og vulgært.

Det er Thea Selliaas Thorsen helt uenig i.

– For eksempel når Sapfo skriver til mannen at han må snu sitt skip og gli tilbake i hennes havn, sier hun.

– Jeg syns diktet er ekstremt bra, og det skjønte jeg da jeg gjendiktet diktet som en del av Heroides - Heltinnebrev, som ble utgitt i 2001.

Tilbakeviser tidligere konklusjoner

Argumentene mot at det var Ovid som skrev diktet, er blant annet at diktet inneholder linjer som ligner på noen man finner mot slutten av Ovids forfatterskap - til tross for at dette diktet må ha vært en del av hans tidlige forfatterskap.

– Jeg mener at de sene diktene henspiller på dette tidlige diktet, og det gir utmerket mening, sier Thea Selliaas Thorsen.

Et annet argument er at diktet inneholder ordkombinasjoner som Ovid aldri brukte ellers.

– Et stort forskningsarbeid viser at enestående kombinasjoner av ord er typisk for Ovid, dermed er også dette diktet typisk for Ovid, sier Thorsen.

Debatten går også om hvorvidt oppfinnsomme sjeler som skrev av diktet i middelalderen fant på at dette diktet var skrevet av Ovid.

Men Thorsen sier at nyere forskning viser at man flere steder – og samtidig som avskriverne i middelalderen – identifiserte diktet som Ovids. Det tyder på at ideen om at Ovid ikke skrev diktet, ikke oppsto i middelalderen likevel.

Hundrevis av forskere har jobbet med dette tidligere. Debatten om hvorvidt diktet er ekte eller ei, har pågått i 200 år og ført til utallige avhandlinger.

På hele 1800-tallet var dette en av de aller største debattene innenfor forskning i gresk og latin. Da debatten la seg midt på 1900-tallet, var man enige om at diktet var ekte. Dette varte fram til Harvard-professorens arbeid ble publisert i 1981. Etter det er det han som har fått siste ord – fram til nå, spør Thea Selliaas Thorsen.

– Overbevisende argumentasjon

Professoren ved Harvard har altså hatt stor internasjonal gjennomslagskraft i mange tiår ved å hevde at Ovid slett ikke skrev dette diktet. Nå mener Thorsen at hun har motbevist ham.

– Hvis man går argumentene nærmere etter i sømmene, og i tillegg anfører nyere bevis som man har funnet i manuskriptform og så videre, er det ingen grunn til å tvile. Det er Ovid som har skrevet det, og jeg har store kanoner internasjonalt som er på min side, sier hun.

Stephen Harrison, professor i latinsk litteratur ved universitetet i Oxford, mener at Thorsens argumenter er overbevisende, og at de er sterkere enn Tarrants konklusjoner.

– Jeg mener at Thorsen har svart på teoriene til Tarrant med god argumentasjon både stilistisk, litterært og manuskriptfaglig, sier Harrison.

– Hun er ikke den eneste som argumenterer for at diktet er skrevet av Ovid, men hun er den første som går Tarrants forskning detaljert etter i sømmene, sier Harrison.

Han mener at diktet er spesielt interessant fordi det gir oss en stor mannlig poet som bruker synsvinkelen til en stor kvinnelig poet.

Tarrant: – Har ikke endret mening

Professor Richard Tarrant sier til NRK at argumenter om autentisiteten til verker i klassisk litteratur sjelden er definitive, og at det derfor er forventa at noen kan være uenige.

– Jeg har ikke endret min mening om at Heroides 15 ikke er skrevet av Ovid, men jeg angrer på noe av retorikken jeg brukte i artikkelen som Thea Selliaas Thorsen nå utfordrer, sier han.

– Nå ville jeg heller se på diktet som et ganske sofistikert forsøk på å lage en «ovidiansk Sapfo» ved å gjenta fraser fra hele Ovids lyriske karriere, inkludert eksildiktiningen, sier Tarrant.

Han har ikke satt seg inn i hele argumentasjonen til Thea Selliaas Thorsen ennå.

– Jeg ser fram til å lese boken om Thorsens behandling av diktet, sier han.

Boken blir publisert av forlaget Cambridge University Press i disse dager.