Hopp til innhold

Alt om din helse - et tastetrykk unna

De første kommunene er nå igang med å prøve ut en elektronisk kjernejournal, som samler dine helseopplysninger på ett sted. Helsemyndighetene er begeistret, mens andre er redde for at ordningen kan misbrukes.

Kjernejournal

Du kan når som helst reservere deg mot å ha kjernejournal. Da fjernes opplysningene dine, og det vil heller ikke være mulig for helsepersonell å åpne kjernejournal for deg.

Foto: Colourbox

Målet med kjernejournal er å kunne gi tryggere helsehjelp raskere.

– Hvis jeg skulle bli syk på reise, vet det lokale helseforetaket ingenting om meg. Når kjernejournalen nå rulles ut, vil de få tilgang til informasjon som legemiddelallergi og medisinbruk, sier Helge Moe, prosjektleder i Norsk Helsenett, som er driftsleverandør for løsningen.

De fleste opplysningene i kjernejournalen hentes automatisk inn fra andre offentlige registre eller skrives inn av fastlege, men du kan også legge inn enkelte opplysninger om seg selv.

Skal hindre unødig tidsbruk

Kjernejournal skal ikke erstatte journaler du har hos fastlege eller på sykehus, men kommer i tillegg.

– Kjernejournal er ment å redde liv ved å gi tilgang til viktige helseopplysninger, spesielt i akutte situasjoner, sier Anne-Lise Härter, ansvarlig for kjernejournal i Helsedirektoratet.

Siden de fleste døgnopphold ved sykehus ikke er planlagt, er heller ikke informasjon om pasienten sendt i forveien. Kjernejournal skal forhindre at verdifull tid går med til å lete etter opplysninger om medisinbruk og helsetilstand.

Helsedirektoratet har laget en video med eksempel på hvordan kjernejournal kan redde liv:

Har allerede fått positive tilbakemeldinger

Siden august har Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu vært pilotkommuner for kjernejournal. Innbyggerne kan dermed logge seg inn på den offentlige helseportalen helsenorge.no og få tilgang til sin kjernejournal.

– Også noe helsepersonell og fastleger i pilotkommunene er med på utprøvingen, sier Härter.

Kjernejournalen er i utgangspunktet tom, men fylles etterhvert av automatisk informasjon fra registre, informasjon fra innbyggerne selv og av helsepersonell. Dette kan være alt fra kontaktinformasjon og kritisk informasjon om foreksempel allergier, til utleverte legemidler og oversikt over kontakt med sykehus.

– Vi vet at mange innbyggere i pilotkommunene allerede har lagt inn opplysninger. Også prøvebrukerne blant helsepersonell har lagt inn betydelig med informasjon, og de gir veldig positive tilbakemeldinger på løsningen, sier Härter.

Kjernejournal er bare første skritt på veien mot en nasjonal fellesjournal per innbygger. Du kan lese mer om regjeringens mål her.

Anne-Lise Härter, Avdelingsdirektør i Heldirektoratet. Foto: Helsedirektoratet

Anne-Lise Härter er ansvarlig for kjernejournal i Helsedirektoratet.

Foto: Helsedirektoratet
Steinar Westin

Fastlege og professor i sosialmedisin Steinar Wedin er skeptisk til informasjonsflyten av pasientinformasjon.

Foto: Geir Mogen / NTNU

– Kan gi helseangst

Fastlege og professor i sosialmedisin, Steinar Westin, mener utviklingen med journaler på nett er drevet frem av teknologimiljøene, som bare ser fordelene.

– Vi må også ta høyde for de utilsiktede virkningene dette kan ha, sier han.

– Jeg vet at noe av tanken bak kjernejournalen er å demme opp for den hemningsløse flyten av data mellom alle instanser, ved at den bare skal inneholde de mest essensielle opplysningene. Men min uro går på at denne plattformen kan brukes av andre krefter.

Westin er også skeptisk til at folk kan gå inn i sin egen journal .

– Det vil føre til mer helseopptatthet og helseangst. Det er ikke sikkert vi bør bruke så mye tid og oppmerksomhet på vår egen journal.

Professoren tror det kan oppstå et forbrukerpress hvor folk vil kreve å få se alle sine helsenotater.

– Hvilke opplysninger skal med?

– Det viktigste spørsmålet vi må stille oss er: Er vi sikre på at dette medfører bedre helse? Det virker som om det tas for gitt, sier Westin.

Når det gjelder argumentet med at kjernejournal kan være veldig viktig i en akuttsituasjon, mener Westin at det mangler dokumentasjon.

– Man overvurderer hvilken betydning dette kan ha. I de fleste akuttsituasjoner får man mange opplysninger både via pårørende, pasienten selv og omgivelsene.

Westin mener det ligger i kortene at det er fastlegene som skal føre inn opplysninger i kjernejournalen, men at de ikke har fått klar beskjed om hvilken type data som skal inn.

– Ikke alle opplysninger er nøytrale. Er det for eksempel viktig og riktig å legge inn at NN utførte en abort for tre år siden? spør han.

Nye pilotkommuner starter opp våren 2014, og sannsynlig oppstart over hele landet er i 2015.