Telefonkioskene får stå i fred

I år er det fem år siden mange av de gamle, røde telefonkioskene fra 1933 ble vernet, men er de mer enn et kulturminne? Blir betalingstelefonen fortsatt brukt i vår mobilalder?

• LES OGSÅ: Slår ring om telefonkiosken

To i Trondheim

I Trondheim finnes det to telefonkiosker fra 1933. Den ene står i Kirkegata, mens den andre står i Lademoen park.

– Nei, jeg bruker aldri telefonkiosken lenger. Det må vel bare være hvis mobilen går tom for strøm, sier en av de vi treffer i parken.

SE VIDEO: Telefonkiosken en attraksjon

Folk går forbi den gamle, røde boksen. Ingen så mye som ser i retning av klenodiet fra 1933.

Men så plutselig går det en kvinne inn i den og ringer. – Jeg skulle bare ringe mannen min på arbeid, og så hadde jeg glemt mobilen min, forteller hun.

Arkitekt fra Bergen

Det var i 1932 Oslo Telefonanlegg utlyste en konkurranse om hvem som kunne lage en ny og moderne telefonkiosk. Arkitekten Georg Fredrik Fasting fra Bergen vant, og siden har den røde telefonkiosken i jern og glass stått rundt om i hele landet.

• LES OGSÅ: Dusjer i en telefonkiosk

I 2007 ble 100 av de da 420 gjenværende boksene vernet for ettertiden. Gjennom årene ble det produsert 9000 av dem. Den siste i 1995. Like før mobiltelefonene for alvor ble allemannseie.

I dag er det også mange andre utgaver av betalingstelefoner. Inne på et kjøpesenter i Trondheim henger det en slik telefon på en vegg. Men ingen ser ut til å bruke den.

500 samtaler hver

For nå er det nesten slutt på den tiden da man måtte ty til telefonkiosken om man skulle ringe til noen. Den gangen ble kioskene brukt nesten hele tiden.

• LES OGSÅ: Kjempar for telefonkiosken

I dag er det i snitt bare 500 samtaler fra hver enkelt telefonkiosk rundt om i landet. Og folk nøyer seg med å snakke i rundt ett minutt hver gang de bruker den.