Hopp til innhold

Sterk Dario Fo på Trøndelag Teater

Han starter lavmælt. Han behersker ordet. Han er fortellinga. Han øker i styrke. Han er underfundig og morsom. Han er et hav av roller. Mistero Buffo treffer blink.

Mistero Buffo (Hans Petter Nilsen), Trøndelag Teater.

Fenomenalt, mister Nilsen

Foto: GT Nergaard

Mistero Buffo (Hans Petter Nilsen), Trøndelag Teater.
Foto: GT Nergaard
Mistero Buffo (Hans Petter Nilsen), Trøndelag Teater.
Foto: GT Nergaard
Mistero Buffo (Hans Petter Nilsen), Trøndelag Teater.
Foto: GT Nergaard
Mistero Buffo (Hans Petter Nilsen), Trøndelag Teater.
Foto: GT Nergaard
Mistero Buffo (Hans Petter Nilsen), Trøndelag Teater.
Foto: GT Nergaard
Mistero Buffo (Hans Petter Nilsen), Trøndelag Teater.
Foto: GT Nergaard
Mistero Buffo (Hans Petter Nilsen), Trøndelag Teater.
Foto: GT Nergaard

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hans Petter Nilsen rusler inn på scenen alene. Han skal fange oss i kraft av seg selv i mer enn en time.

Han setter seg, ser på oss. Nå skal han prøve seg på tekster fra en av Europas store satirikere, Dario Fo. Fortellinger om maktas råtne hersketeknikker mot mannen i gata.

Saftige saker

Gjøglerens våpen er ordet i klargjørende skråblikk og fysisk teater. Gjøgleren tar de fattiges perspektiv. Vil det fungere i den norske pengebingen der makta forvaltes med tilsynelatende dannelse?

Hans Petter Nilsen forteller om gjøglerens fødsel. En saftig historie. Han er på plass i de bildene han skaper for oss. Nøkternt. Dette er gjøglerens bakgrunn. Han er ukuelig, kraftfull, angrepet av godseier og prest. Med ett er han godseier og prest. Vi merker det freser under overflata. Hva kommer nå? Vi er bare i starten. Hvor mye har denne mannen å gå på?

River oss med

Mye, åpenbart. Historia om den blinde og krøplingen er full av utfordringer når en og samme mann skal spille to. To som filtrer seg inn i hverandre for å si det enkelt. Framført så intenst at det koker. Hans Petter Nilsen holder kursen også her. Dario Fo er tydelig til stede. Mistero Buffo river meg med.

Bryllupet i Kaanan har utrolig nok nye høyder å by på. En ting er mangfoldet av figurer Hans Petter Nilsen skaper uten besvær, en annen er landskapet han makter å tegne. Typene er godt valgt. De framstår selvstendige. De blir hengene igjen lenge nok til å bli en del av dramaet enten de snakker eller ikke.

Prikkfritt

Nå er toppen nådd av friske fraspark, tenker jeg. Neste nivå er overspill.

Men nei da. Lasarus oppvåkning er mer. Vi får ytterligere villskap, med solide røtter. Her er Jesus, mirakler og folket, dessuten sunnmøringer, nordlendinger og sporten. Her er setter hovedpersonen selv, Hans Petter Nilsen, regissøren Terje Strømdahl og kanskje flere, sine tydelige avtrykk. Herlig. Humor med tyngde. Dette tar av på riktige steder.

A-laget som har behandlet av arven fra Dario Fo i Norge har fått et nytt fullverdig medlem, Hans Petter Nilsen, Trøndelag Teater. Gratulerer.

Stykket ble anmeldt av Lars Erik Skjærseth

Video Nilsens mange ansikter

Se Nilsens mange ansikter.