Skjalg Raaen er en godt kjent gitarist. Kanskje mest fra han ble en del av Åge og Sambandet fra 2004. Det var for øvrig samme året som han var med i oppsetninga Purpur og Gull på Trøndelag Teater. Et stykke basert på sanger av Åge Aleksandersen.
– Egentlig har jeg vært Jimi Hendrix-fan hele livet. Nå hadde jeg endelig en god grunn til å skaffe meg en gitar som passer til det bedre enn de jeg bruker ellers, sier Raaen.
Raaen med Åge og Sambandet.
Foto: Ken Alvin JenssenMake love, not war
Og grunnen er Trøndelag Teaters oppsetning av musikalen Hair. Stykket som på sitt vis portretterer hippiekulturen i USA på slutten av sekstitallet og et stykke inn i 70-tallet. Opprøret mot det bestående, preget av rock og, vil vel mange føye, til rus, sex og frihet.
Musikalen hadde premiere i 1967 og det ble bråk. Den gikk langt utover de fleste rammer om hva som var anstendig og tekkelig.
Musikken er suggererende og godt kjent for mange og stykket er satt opp utallige ganger. Nå for første gang på Trøndelag Teater.
Lækkert ja, mener Raaen.
Foto: Erik Johansen– Passer inn
Skjalg Raaen har vært på dette musikalske sporet lenge. Selv om han først kom til verden i 1980, er han på sett og vis knyttet til noe av kulturen som musikalen sprang ut av. Ungdomsopprøret, fred og kjærlighet og forførende rytmer.
– Endelig spiller vi fra en tidsalder jeg passer inn i, og mange flere i orkesteret, sier han kort og greit.
Orkesteret er de som under musikalsk ledelse av Asmund Flaten, skal få 60-tallet tilbake på scenen fra 23. mars 2012.
Og det er en krevende jobb for alle som er med i oppsetninga. Ifølge koreograf Patrick King som selv er vokst opp i New York i denne tida, er målet å la stykkets ånd kom inn under huden på aktørene og publikum.
Koreograf danset selv i New York midt i kulturen som Hair sprang ut av.
Foto: Lars Erik Skjærseth / NRKEndelig hippie
Hva er vel Hair uten love and peace på alle plan. Raaen drøftet ideen om en veltilpasset gitar med andre, fikk tips om en høvelig kunstner og utvekslet ideer.
Kunstneren fikk frie tøyler i god Hair-tradisjon og etter hvert var gitaren klar til glattlakk og bruk.
– Den er håndmalt med pensel og er så fin at jeg vil ha kunstnerens signatur på den. Altså signert, Alan Pirie.
Sånn sett finnes det bare en av denne i hele verden..
– Og den ble langt bedre enn jeg hadde drømt om. Den skal det spilles på ellers også, sier Raaen og medgir at leketøysfaktoren er der. Men hva gjør vel det. Den passer som hånd i hanske inn i tida som skal utspilles på Trøndelag Teater denne våren.
– Endelig får jeg være hippie, sier Raaen fornøyd.
Skjalg Raaen med drømmegitaren.
Foto: Erik Johansen
