Snøscooterkjøring og støy

Hopp til innhold

Leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken, er irritert på utspillet til Senterpartipolitiker Heidi Greni, om at bråk fra dieselaggregater på hytter er en verre støykilde enn snøscootere i naturen.

– Hvis lyden fra et sånt aggregat er så plagsomt for Greni, så skjønner jeg ikke hvorfor ikke hun og Senterpartiet jobbet frem bedre løsninger for solcellepaneler da de satt i regjering, sier Haltbrekken til NRK.

Han mener aggregater ofte kan erstattes med bedre solcellepaneler, og støyen sånn reduseres.

Les også: Her vil de ha scooterkjøring

– Ment som en sammenligning

Greni syns det blir feil at debatten blir om for eller imot dieselaggregat, hun brukte eksempelet kun som en sammenligning.

– En scooter hører du bare i de få sekundene den passerer. Et dieselaggregat kan stå og bråke i mange timer, understreker Greni.

På spørsmål om Sp-politikeren nå vil jobbe for bedre støtteordninger for solcellepaneler fremover, svarer hun at det kan hun godt, men at det ikke er hovedpoenget hennes.

– Jeg syns heller vi skal si ja, takk begge deler. De aller fleste hytteeiere har jo både aggregat og solcellepanel og jeg tenker faktisk å skaffe meg et aggregat selv, sier Greni.

Les også: Rekordmange snøscootere i Norge
Les også: 100 kommuner vil ha scooterløyper

Meningsløst

Haltbrekken syns det blir for dumt å bruke aggregater som eksempel på plagsomt støy, hvis du egentlig ikke blir plaga av det og vil skaffe deg et selv.

– Dette viser jo tydelig at Greni og Senterpartiet ikke ønsker å redusere støyforurensninga i naturen, men bare bruker dette eksempelet som tom retorikk for å forvirre, understreker Haltbrekken.

Han er tydelig på at det dreier seg om andre ting enn støy i denne saken.

– En scooter kommer seg langt inn i en sårbar natur som i vintermånedene går på sparebluss. Hvilke skadevirkninger det får vet vi altfor lite om enda, sier Haltbrekken.

Les også: Den mest uprofesjonelle saksbehandlingen jeg har opplevd

Ønsker ikke frislipp

Greni har tiltro til at løypene blir lagt på en måte som tar hensyn til naturen, og hun sier hun heller ikke ønsker fri kjøring velkommen.

– Men jeg ønsker at lokalpolitikerne skal være dem som fatter vedtaket om de ønsker scooterkjøring i sin kommune eller ikke, avslutter hun.

Les også: Snøscooter-liberalisering skaper strid

Fakta om lovforslaget

I dag er all motorisert ferdsel i utmark forbudt, med unntak av nyttekjøring. Nord-Troms og Finnmark har egne regler.
Stoltenberg II-regjeringen foreslo å åpne for fornøyelseskjøring med snøscooter som del av utmarksnæringen. Det ble også foreslått en prøveordning hvor inntil 40 kommuner kan etablere løyper for fornøyelseskjøring i inntil fire år.
Solberg-regjeringen ønsket å utvide ordningen til å gjelde 108 kommuner, men Sivilombudsmannen satte i juni i år foten ned, fordi omfanget sprengte rammen for en forsøksordning.
Miljøverndepartementet sendte i juli ut et lovforslag på høring der kommunene selv skal få lov til å bestemme omfanget av snøscooterløyper og fornøyelseskjøring.
Fredag ble lovforslaget fremmet for Stortinget med noen små endringer i saksbehandlingsreglene. Statens naturoppsyn skal også få hjemmel for å ilegge bøter ved overtredelser. (Kilde: NTB)

Snøskuter i Norge

I Norge er kjøring med snøskuter regulert av «Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselsloven)» og «Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagde vassdrag».
Motorferdselsloven kom i 1978 og ble revidert i 1988, og i 2015. Før denne loven ble innført, var det fri ferdsel i utmark.
I enkelte kommunar i Norge er det tilrettelagt med løypenett for rekreasjonskjøring med snøskuter. Disse finnes både i Nord- og Sør-Norge.
Lov om motorferdsel i utmark gjelder ikke i innmark, privat vei, havis og på Svalbard.
I vegtrafikklovgivningen omtales snøskuter som beltemotorsykkel.
Tallet på snøskuterei Norge har økt fra 6000 i 1975 til 30.000 i 1986, og fram til 76.500 i 2014, og deretter 82.000 i 2015, ifølge Klima- og miljødepartementet.