Hopp til innhold

Snart slutt for statskirken i Norge

Om ei knapp uke har ikke Norge lenger ei statskirke. Grunnlovsendringen betyr slutten på en 500 år lang tradisjon.

Beitstad kirke

Alle partiene på Stortinget står bak når Grunnloven endres og «stat» ikke lenger skal være en del av Den norske kirke.

Foto: Peter M. Laugen

Trude Evenshaug

Kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Trude Evenshaug, sier lovendringen er noe kirken har jobbet lenge for.

Foto: Den norske kirke
Jens-Petter Johnsen blir ny kirkerådsdirektør.

Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet, tror kirken framover vil kunne utvikle sin egenart.

Foto: Aleksander Nordahl / Scanpix
Svein Harberg

– Den norske kirke endres til å bli et trossamfunn på linje med andre trossamfunn, sier Svein Harberg (H).

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Bakgrunnen for grunnlovsendringen er Kirkeforliket, der alle Stortingets partier i 2008 gikk inn for avvikling av kirkelig statsråd.

Endringen vil bety at kirken skal utnevne biskoper og proster, og at staten i mindre grad vil styre Den norske kirke. Ifølge kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Trude Evenshaug, er dette noe kirken har jobbet lenge for.

– Endringen er noe vi har ønsket i lang tid fordi vi lever i et mangfoldig samfunn, og det er mange som bor i landet som ikke er medlemmer av Den norske kirke. Den nye loven er et tegn på prinsipiell likestilling for alle trossamfunn, sier hun.

– Kirken får utvikle sin egenart

Evenshaug understreker at lovendringen ikke er noe som folket kommer til å merke i stor grad.

– Formelt sett så vil ikke grunnlovsendringen bety store forandringer for folk flest, sier Evenshaug til NRK.no.

Direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, mener den nye paragrafen vil gi kirken mulighet til å utvikle seg i en egen retning.

– Dette er til beste for både stat, kirke og folk. Den norske staten vil nå kunne jobbe for å fremme menneskerettighetene med større troverdighet og styrke internasjonalt. Og kirken får rom til å utvikle seg etter sin egenart, og fylle sin rolle i folket på en ny og mer tidsmessig måte, skriver Johnsen i en kronikk i Aftenposten.

– Inkluderende folkekirke

Det vi fram til nå har kjent som «Statskirken», vil bli forandret til en mer åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke når den nye loven blir vedtatt, heter det i en uttalelse fra Kirke, utdannings- og forskningskomiteen.

– Dette er historisk både for Den norske kirke og for politikerne på Stortinget, sier Svein Harberg (H), som har vært saksordfører i komiteen.

– Den norske kirke endres til å bli et trossamfunn på linje med andre trossamfunn, sier Harberg.

Den nye loven vil ikke ha noen betydning for de offisielle helligdagene, sier Evenshaug.

– Det er ikke noe som tyder på forandringer, og det er ikke snakk om å innføre noen nye offisielle fridager. Den nye paragrafen understreker at verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv, sier hun.