Bakgrunnen for grunnlovsendringen er Kirkeforliket, der alle Stortingets partier i 2008 gikk inn for avvikling av kirkelig statsråd.
Endringen vil bety at kirken skal utnevne biskoper og proster, og at staten i mindre grad vil styre Den norske kirke. Ifølge kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Trude Evenshaug, er dette noe kirken har jobbet lenge for.
– Endringen er noe vi har ønsket i lang tid fordi vi lever i et mangfoldig samfunn, og det er mange som bor i landet som ikke er medlemmer av Den norske kirke. Den nye loven er et tegn på prinsipiell likestilling for alle trossamfunn, sier hun.
– Kirken får utvikle sin egenart
Evenshaug understreker at lovendringen ikke er noe som folket kommer til å merke i stor grad.
– Formelt sett så vil ikke grunnlovsendringen bety store forandringer for folk flest, sier Evenshaug til NRK.no.
Direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, mener den nye paragrafen vil gi kirken mulighet til å utvikle seg i en egen retning.
– Dette er til beste for både stat, kirke og folk. Den norske staten vil nå kunne jobbe for å fremme menneskerettighetene med større troverdighet og styrke internasjonalt. Og kirken får rom til å utvikle seg etter sin egenart, og fylle sin rolle i folket på en ny og mer tidsmessig måte, skriver Johnsen i en kronikk i Aftenposten.
– Inkluderende folkekirke
Det vi fram til nå har kjent som «Statskirken», vil bli forandret til en mer åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke når den nye loven blir vedtatt, heter det i en uttalelse fra Kirke, utdannings- og forskningskomiteen.
– Dette er historisk både for Den norske kirke og for politikerne på Stortinget, sier Svein Harberg (H), som har vært saksordfører i komiteen.
– Den norske kirke endres til å bli et trossamfunn på linje med andre trossamfunn, sier Harberg.
Den nye loven vil ikke ha noen betydning for de offisielle helligdagene, sier Evenshaug.
– Det er ikke noe som tyder på forandringer, og det er ikke snakk om å innføre noen nye offisielle fridager. Den nye paragrafen understreker at verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv, sier hun.