Slik skal også framtidens løpere bli de beste

Hopp til innhold

Norge har verdens beste langrennsjenter, og har et landslag som alle ønsker å kopiere. Nå har det norske landslaget engasjert forskere som skal sørge for at suksessoppskriften blir dokumentert.

Dette er bakgrunnen prosjektet som NTNU og Olympiatoppen er i ferd med å gjennomføre.

– Vi har en generasjon som herjer i langrennssporet og gjør det bedre enn noen annen generasjon vi har hatt i norsk langrenn, derfor ønsker vi å kartlegge hva som er så unikt, sier landslagssjef for langrennsløperne Vidar Løfshus til NRK.

Han er initiativtaker til forskningsprosjektet, og håper at resultatene kan hjelpe fremtidige generasjoner.

– Det har vært en bekymring at gapet til de kommende årgangene har vært litt store, og vi har hatt problemer med å fylle opp etter Marit Bjørgen og Therese Johaug. Hvis vi klarer å komme under huden på dem som gjør det så bra nå, så sitter vi kanskje med noen svar som gjør at vi kan bruke det til fremtidige generasjoner, sier Løfshus.

Vil komme bak resultatene

De siste årene har langrennsjentene sopet med seg nesten rubbel og bit av medaljer både i OL og VM.

Forskningsteamet ved NTNU i Trondheim har fulgt damelandslaget i hele oppkjøringsperioden frem mot VM i Falun, og sett på alt fra fysiske til psykiske faktorer på landslaget.

– Det handler om å se hva som blir gjort. Hvordan de forbereder seg til øktene, hvordan man gjennomfører øktene, hvordan restituerer de seg i etterkant. Hvordan de balanserer de ulike øktene med tanke på belastning. Hvis vi antar at de som har blitt best i verden har gjort mye riktig, må vi prøve å lære av det.

Har aldri sett større treningsmengde

Øyvind Sandbakk er forsker ved NTNUs Senter for Toppidrettsforskning. Han er imponert over treningsmengden og testresultatene til løperne.

– Vitenskapelig sett er det svært, svært høye verdier vi har funnet. Langrenn er en idrett hvor man bruker hele kroppen, og man har i utgangspunktet et høyt VO2-maks opptak. De trener også mer enn mange jeg har sett treningsdata på innen skisporten gjennom tidene, sier Sandbakk.

Sandbakk forteller at de beste kvinnelige utøverne på landslaget har et V02-maksopptak på litt over 70 milliliter. Dette er ifølge forskeren noe av det høyeste som er målt.

– Vi ser at damene ligger helt i verdenstoppen når det gjelder publiserte tall i forskningen. De scorer også veldig høyt på alle klassiske tester som er gjort gjennom mange år, sier forskeren.

Han har forsket på fysiologiske forutsetninger i mange år og har gått gjennom det som finnes av litteratur på temaet hos olympiatoppen. Gjennom historien ser man at utøverne med høyest O2-opptak gjerne er langrennsløpere eller syklister, og han mener derfor det er naturlig at jentene har de høyeste verdiene.

– Når vi har de beste i verden, så har vi en forventning om at de også ligger veldig høyt i fysiologisk kapasitet. Vi prøver å relatere dette til prestasjonsnivået. Den som har veldig høye O2-nivå går veldig ofte fort i motbakker. De som klarer å hente ut mye på VO2-maks i lett terreng går fort på staking. På den måten kan vi gi en tilbakemelding til utøveren på hva den kan gjøre for å bli enda bedre. Det er slik vi bruker kunnskapen, forteller Sandbakk.

Les: – Bjørgen kan ta seks gull

Har en utrolig god gjennomføring

De har også undersøkt hvor mye og hvor hardt utøveren trener og hvordan treningssammensetningen er.

– Det viser seg at de som er virkelig gode de trener ikke bare mye på de utvalgte kvalitetene, men de gjør det med en utrolig god gjennomføring. Det betyr at de stiller bedre forberedt til øktene. De er fysisk forberedt, og de har klare tekniske oppgaver. Under økten er de fullt konsentrert, og de trener med riktig intensitet, sier Sandbakk.

Trener mer styrke

Et av hovedfunnene i forskningen viser at de beste løperne trener like hardt som de nest beste. De beste ligger mellom 750 og 1000 i løpet av året. De eldste, som for eksempel Marit Bjørgen trener mer enn de yngre løperne.

Forskjellene mellom de beste og de nest beste ligger i antall timer med langkjøring og antall timer med styrketrening.

– Det kanskje mest interessante er kombinasjonen av så stort treningsvolum, samtidig som at de kompenserer med en ganske stor andel basistrening og styrketrening. På den måten får de stor utholdenhet, kombinert med at de opprettholder styrken, forteller Sandbakk.

Kreves både aerob og anaerob kapasitet

Aerob kapasitet er den maksimale evnen en person har til å utvikle energi ved hjelp av forbrenning av oksygen. Det er et mål på evne til å utføre langvarig fysisk arbeid – som å gå hardt og lenge.

Det er et mål på evne til å utføre kortvarig, meget intenst arbeid, som en spurt. Langrennsløpere trenger høy kapasitet på begge områdene.

– I tillegg er det viktig med muskelstyrke, effektive teknikk og evnen til å motstå tretthet for å kunne arbeide i høy hastighet sier Sandbakk.

Roser teamworket

Therese Johaug har vært på landslaget siden slutten av 2000-tallet. Hun mener samholdet i laget er en viktig suksessfaktor til at langrennsjentene gjør det så bra.

– Vi er mange viljesterke og målbevisste jenter på samme lag. Vi har en indre drivkraft og lyst til å bli bedre. Vi jobber knallhardt hver bidige dag for å bli bedre. Konkurransen mellom jentene driver oss også fremover, samtidig som vi ser opp til hverandre og lærer av hverandre, sier Johaug

Hun omtaler støtteapparatet som unikt og roser de for å legge alt til rette for at de skal lykkes.

Vil bruke det i treningslæren

Sandbakk håper resultatene av forskningen blir brukt både oppover og nedover i systemene slik at kunnskapen kan bli forankret. På den måten kan man bevare de gode resultatene og få frem nye «gylne» generasjoner.

– Det handler om å bevare kunnskapen. Den kan brukes til morgendagens utøvere og også på tvers av idretten og hvordan man på best mulig måte kan bygge opp en gruppe til å ha så mange gode utøvere på samme lag, sier Sandbakk.