Slik ble vi fem millioner nordmenn

Befolkningen i Norge har steget jevnt og trutt i flere hundre år. Men økningen har gått i rykk og napp. Men at vi i 2012 er blitt fem millioner nordmenn er slettes ingen selvfølge.

Pest, sult, fattigdom og krig har holdt befolkningsveksten nede.

Les også: Her er gjennomsnittskvinnen anno 2012

1300: Pest og sult

1300-tallet begynte så bra for Norge. I år 1300 hersket kong Håkon 5. over en befolkning på mellom 300.000 og 450.000 innbyggere.

I 1315 regnet det sammenhengende fra mai til september. Det førte til at kornet ikke rakk å bli modent dette året.

De neste fire somrene var nesten like ille. Vintrene var kalde og mange døde av sult. Folk var nødt til å slakte trekkdyra og spise såkornet.

Svekket motstandskraft

Uårene fra 1315 varslet at verden var på vei inn i den lille istid. I mange land var befolkningen altfor stor i forhold til matproduksjonen. Hungersnøden førte til sterkt redusert motstandskraft mot sykdommer, noe som skulle bli skjebnesvangert.

På midten av 1300-tallet ble befolkningen rammet av Svartedauden.

Ingen vet i dag sikkert hvor mange som døde. En utbredt oppfatning er at en tredel av befolkningen døde i pesten. Professor i historie Ole Jørgen Benedictow ved Universitetet i Oslo mener at så mange som 60 prosent av befolkningen døde i løpet 1348 0g 1349.

Det som er sikkert er at mange bukket under. Hele bygder ble stående folketomme.

Pesten satte folketallet tilbake til nivået rundt slaget på Stiklestad i 1030.

Døde som 30-åringer

Før Svartedauden ble folk gjennomsnittlig nesten 48år gamle. Mot slutten av 1300-tallet regner forskerne med at folk gjennomsnittlig bare levde i 38 år. Spedbarnsdødeligheten var mye høyere enn i de fleste u-land i dag.

Den norske kvinne eller mann i senmiddelalderen som levde lenge nok til å feire sin egen 50-årsdag har måttet sett mange slektninger og naboer dø før de ble like gamle.

I 2011 var forventet levealder for nyfødte kvinner 83,45 år.

300 år med pest

Svartedauden var bare den første av flere epidemier som rammet Norge. I 1359 fikk vi Barnedauden, hvor særlig de yngste døde på grunn av manglende immunitet som de voksne overlevende hadde fått ti år tidligere

I 1371 kom den såkalte Drepsotten, som følges av flere epidemier. Så fulgte nye epidemier (i 1379, 1390, 1392, 1420, 1445, og 1447-1448).

150 år etter Svartedauden, i år 1500, tror historikerne at Norge hadde om lag 150.000 innbyggere.

Først på midten av 1600-tallet, om lag tre hundre år etter Svartedauden, er vi tilbake til bosettingsnivået fra før 1350. I 1665 er vi om lag 440.000 nordmenn, og Bergen er landets største by med om lag 9.000 innbyggere.

250 års kulde

I de 662 åra som har gått etter Svartedauden har den norske befolkningsveksten opplevd flere tilbakeslag.

Verden var ikke ferdig med den lille istid før midt på 1800-tallet, og aller kaldest var det de siste 250 årene av perioden.

Mot slutten av 1600-tallet opplevde Norge to kraftige demografiske kriser, hvor dødstallene oversteg fødselstallene. Det var i 1668–77, og særlig i 1690–99. Den siste var landsomfattende, og forekom også andre steder i Europa. Samtidige beretninger opplyser om uår, matmangel og hungersnød.

Hungersnøden 1742–1743

I 1742 til 1743 var det matkrise i landet. Dette var året da isbreene nådde sin maksimale utbredelse. Været var kaldt og det regnet voldsomt. Flere enn 30.000 mennesker døde av sult og sykdom som følge av klimaet.

Krisa ble forsterket da danskekongen i 1669 vedtok toll på korn fra andre land enn Danmark. Danskenes kornmonopol ble totalt i 1735, da kongen som lyn fra klar himmel vedtok et importforbud av utenlandsk korn.

Dette førte til forhold som ingen hadde sett siden Svartedauden.

Kopper og dysenteri 1742–1800

Befolkningsutviklingen på 1700-tallet ble på mange vis preget av en rekke epidemier, gjerne i kombinasjon med sviktende avlinger.

Seniorrådgiver Espen Søbye i Statistisk sentralbyrå (SSB) har analysert befolkningsutviklingen fra 1735 fram til i dag. Året 1735 er ikke valgt tilfeldig.

– Det året ble det gitt beskjed om at sogneprestene over hele landet skulle sende inn lister over fødte og døde til biskopen, sier Søbye.

Neste landesorg fikk vi ti år senere, i 1773. Da herjet dysenteri landet, og vi fikk et år med 50 døde per 1000 innbyggere. Dysenterien kom i 1783.

Den siste store dødelighetstoppen i Norge kom da Danmark-Norge var involvert i Napoleonskrigene.

Uår og blokade 1807–1814

På 1800-tallet var det i en periode mellom 1805 til 1820 svært kaldt.

Her falt uår sammen med den engelske blokaden av norskekysten. Engelske krigsskip seilte langt inn i den norske skjærgården på jakt etter handelsskip de kunne kapre. Vi fikk ikke korn inn i landet, samtidig som avlingene slo feil.

I Trøndelag førte dette til at det ble mangel på alt, til og med furubark, som ble brukt til å blande inn i melet.

Det er denne perioden Henrik Ibsen hentet historien til diktet om Terje Vigen fra, om sjømannen som rodde til Danmark i 1809 for å hente tre tønner bygg til sin sultende familie, og som ble oppbrakt av et engelsk krigsskip i det han kunne se huset der familien hans ventet på mat.

Store fødselsoverskudd 1820–1920

Da matsituasjonen endelig begynte å bedre seg utover 1800-tallet, ikke minst takket være introduksjonen av poteten, sank dødeligheten drastisk.

Hygienen bedret seg sakte, men sikkert. Vannkildene ble sikrere, og kloakken førte smittebærende avføring vekk fra gater og torg. Tekniske nyvinninger som jernovner med skorstein tok over for den åpne grua med ljore i taket.

Men norske kvinner fødte like mange barn som før. Det skulle ta nesten hundre år fra dødeligheten sank markant rundt 1820 til fødselsraten begynte å falle på slutten av 1800-tallet.

Resultatet ble et stort fødselsoverskudd med påfølgende jordmangel og fattigdom.

I 1823 passerte vi én million innbyggere.

Utvandring til Amerika 1866–1920

Løsningen for mange ble å reise til Amerika. Det begynte med ”Restaurationen” i 1825, og tok skikkelig fart fra 1860-tallet. Under den første utvandringsbølgen i 1866–1873 forlot 110.000 nordmenn landet.

Den andre utvandringsbølgen fra 1880–1893 ble også den største. 263.000 utvandret i disse årene. I begynnelsen av 1880-årene var utvandringen så stor at folketallet faktisk gikk litt tilbake.

Under den tredje utvandringstoppen 1900–1910 seilte 201.000 nordmenn over Atlanterhavet. Mellom 1825 til 1930 emigrerte 800.000 nordmenn.

Man regner med at det bor om lag fem millioner norskættede amerikanere i USA. Tallet er såpass høyt fordi mange nordmenn har giftet seg med amerikanere med bakgrunn fra andre land.

Tuberkulose 1880–1960

Tuberkulose har helt opp til våre dager vært en av de mest dødbringende sykdommene.

Bioinformatiker professor Knut Liestøl går enda lenger når han skriver at Tuberkulose i store deler av menneskehetens historie har vært den sykdom som har tatt flest liv.

Rundt 1900 var omtrent hvert femte dødsfall i Norge forårsaket av sykdommen. Over halvparten av de døde var under 30 år.

Selv om dødeligheten falt på 1900-tallet, forårsaket tuberkulose om lag 12 prosent av alle dødsfall i første halvdel av 1930-tallet og fem prosent i siste halvdel av 1940-tallet.

Siden tuberkulose var et så stort helseproblem, ble store ressurser satt inn i bekjempelsen. Det ble derfor opprettet sanatorier, oftest på avsidesliggende steder med mye lys og luft. Målet var at de tæringssyke skulle bli helbredet dersom de fikk god ernæring og en blanding av hvile og bevegelse i friluft. På det meste var det i Norge rundt 6 000 sengeplasser for tuberkuløse.

Om lag halvparten av verdens befolkning har tuberkulosesmitte i kroppen, men det er sjelden at sykdommen bryter ut.

I 1891 passerte vi to millioner innbyggere.

Spanskesyken 1918–1920

Den siste store pandemien som rammet Norge var Spanskesyken.

I Norge regner en med at halvparten av befolkningen, eller 1,2 millioner, ble smittet av denne influensapandemien. Unge voksne uten immunforsvar fra tidligere influensaepidemier var særlig utsatt for høy dødsrisiko.

Alt i alt døde 15.000 nordmenn av spanskesyken i 1918–1920. Flere menn enn kvinner døde, antakelig fordi flere menn fra før var smittet av tuberkulose.

Spanskesyken hadde opptil fire ganger høyere dødelighet blant den samiske befolkningen i Finnmark enn i resten av befolkningen.

Til tross for spanskesyke og omfattende utvandring økte befolkningen i Norge fra 1 million i 1823 til drøye 2,6 millioner i 1920.

I 1942 passerte vi tre millioner innbyggere, og i 1975 fire millioner.