Skulle ønske det var Earth Hour hver dag

For Svartlamoens 220 beboere er fellesskap og samhold, viktigere enn materielle goder og forbrukersamfunnets kjas og mas. Kathrine Emilie Standal, daglig leder i beboerforeningen på Svartlamoen, tror det er lett å bli mer miljøbevisst når man bor på et slikt sted.

– Vi har et miljø hvor det er stor aksept for å tenke annerledes, derfor blir det naturlig å ta en del miljømessige valg, sier hun.

Lørdag arrangeres Earth Hour for syvende gang i Norge. Markeringen har vokst seg større for hvert år, og millioner av mennesker deltar verden rundt. Svartlamoens beboere er intet unntak. Standal håper Earth Hour kan være en vekker for folk.

– Flere burde kanskje tenke seg om to ganger før de kjøper noe nytt. Ofte kan man arve, låne eller få det man trenger fra noen man kjenner, sier hun.

• Ytring: Til deg som mobber Earth Hour

På Svartlamoen er det ofte bare å slenge ut en kjapp forespørsel på Facebook, når beboerne mangler noe. Standal tror aldri hun har sett noen bære inn en ny Ikea sofa, så lenge hun har jobbet der.

– Hva er ditt tips til de som kan tenke seg å leve mer miljøbevisst?

– Kjøp elsykkel og bytt ut bilen! Da kan man ikke ta med seg så mye hjem, og man blir tvunget til å tenke mer over hva man kjøper.

Betydningsfull delekultur

På Svartlamoen er delekulturen viktig for beboerne. Her ser de ikke nytten av at alle skal ha hver sin plenklipper, når de heller kan dele på en. Beboerne har felles verksted, kjøkkenhage og sykler.

Det finnes også gratisbutikk, økologisk kiosk, og et folkekjøkken, som serverer gratis måltid en gang i uken.

Tobias Brennvik er en av pådriverne bak folkekjøkkenet, som arrangeres hver tirsdag. Også dette har et viktig miljøaspekt. Maten som brukes, skulle nemlig vært kastet. Tidligere kom maten fra dumpster diving, i dag har de fått avtaler med et par butikker i byen.

– Jeg synes det er bra å sette lys på, eller det blir vel mer riktigere å si slukke lyset, for miljøet. For meg er Earth Hour en time hvor man kan tenke over hva man selv kan gjøre for å bli snillere med jorden, sier Brennvik.

Hvis det var opp til den engasjerte mannen skulle det ha vært Earth Hour hver dag. Bilfri helg kunne han også tenke seg.

– Det er selvfølgelig ikke nok med Earth Hour, men det er i det minste en start.

Matentusiastens tips til de som vil bli mer miljøbevisste, er å slutte å spise kjøtt. Han synes den store mengden ressurser som går med til kjøttproduksjon er sjokkerende.

Dumpster diving vanskelig

På Svartlamoen er det mange som dumpster diver. Det vil si at de samler mat, som er blitt kastet av butikkene. Hvis noen plutselig finner mye av noe, deles dette vanligvis blant beboerne.

Dumpster diving er likevel ikke like enkelt lenger. Etter at butikkene har fått kjennskap til den populære trenden, er det mange som har begynt å låse containerne. Enkelte bruker også matkverner. Dette vekker sterke følelser hos beboerne.

• Finner indrefilet i søpla

– Det er jo galskap! Maten er jo fremdeles spisende! sier Marita Kristiansen oppgitt.

Hun forteller om butikker i utlandet, som hiver kjemikalier over maten, for at ingen skal kunne spise den.

Biedøden

Kristiansen har bodd på Svartlamoen i syv år og trives godt med dette. Hun setter stor pris på fellesskapet hun har med sine naboer. Den fargerike damen har også et helt spesielt ansvar. Hun tar seg nemlig av beboernes svarte og gule beboere, biene.

– Når det er sol kommer de ut, men nå holder de vel bare varmen enda tror jeg, sier hun.

Vi blir tatt med opp på et av takene, hvor tre av fem bikuber er plassert. De to andre står nede i kjøkkenhagen. Kristiansens interesse for bier skyldes frykten for biedøden. Hun forklarer at biene er en viktig del av økosystemet og matproduksjon i verden.

– Biedøden er kjempeskummel, og angår oss alle, sier Kristiansen engasjert.

• Derfor går det dårlig med biene

Hun kakker forsiktig på den ene bikuben for å se om det er noe liv. En av biene finner veien ut for å se hva som er på ferde.

De siste årene har det blitt færre birøktere i Norge, Kristiansen håper hun kan være med på å snu trenden.

– Jeg går på birøkterkurs på Kvål, med 25 andre fra byen, så snart håper jeg vi får bier på alle hustak i Trondheim. Det hadde vært noe!

Stor pågang

Det er tydelig at det er mange som tiltrekkes av det enkle og mer miljøbevisste livet på Svartlamoen. Til enhver tid står det rundt hundre stykker på venteliste, for å få bolig. Dette er alt fra familier til enkeltpersoner.

– Jeg tror mange blir tiltrukket av livsstilen her. Den økonomiske fasaden er ikke eksisterende. Det er lite press på det materielle, sier Kristiansen.

De som flytter hit blir ofte boende. Kristiansen tror det er en annen tankegang om hva det vil si å leve et godt liv.

– Beboerne har nok andre forventninger enn mange andre steder. Her forventes det at man skal stille opp for hverandre. Både med tid, ting og fellesskap, sier Standal.