Tidligere har internasjonale studier vist at de minste barna er mer stresset når de er i barnehage enn når de er hjemme.
Nå skal forskere ved NTNU i Trondheim undersøke stressnivåene til rundt 400 norske småbarn.
– Vi tror det kan være enkeltgrupper som blir mer stresset enn andre, og vil finne ut hva vi kan gjøre for å sikre kvaliteten for de minste barna, sier forsker May Britt Drugli.
Hun har tidligere analysert internasjonale undersøkelser hvor de har målt mengden av stresshormonet kortisol hos barn, og har selv gjort intervjuundersøkelser som viser at ettåringer blir veldig slitne av å være i barnehagen.
Vil ikke skremme barna
Normalt har folk høye mengder av kortisol i kroppen om morgenen og så synker nivået utover dagen og er på sitt laveste på kvelden.
I Tyskland, Østerrike, USA og Canada har forskere tatt enkle spyttprøver av barn i barnehagen som viser at stressnivåene holder seg høye utover dagen, mens nivåene, til sammenligning, synker som normalt når barna er hjemme.
De norske forskerne skal teste stressnivåene til rundt 400 barn i Oslo og Trondheim på samme måte.
– Vi trodde det kom til å bli vanskelig å samle inn spyttprøvene, men vi har allerede testa det i barnehager i Trondheim og det viser seg å være veldig enkelt, sier hun.
For å unngå at barna blir skremt av forskerne, skal prøvene samles inn av de ansatte i barnehagen og av foreldrene selv.
Må ha mest mulig sikkel
Prøvekaninene har funnet ut at det fungerer kjempebra når de gjør spyttprøvene til en lek.
– De har blant annet lekt kiosk og «spist is», de ansatte har suttet på pinner de også. Det gjelder bare å få dem til å sikle mye slik at det blir nok spytt til analysen, sier Drugli.
I tillegg skal de undersøke om det er en sammenheng mellom stressnivå og hvor mye samspill det er mellom voksne og barn i barnehagen, hvordan de fysiske bygningene er.
De skal også se på gruppestørrelsen i barnehagen og antallet barn per voksen.
– Vi tror vi kan finne ut om det er noen grupper som bli mer stresset enn andre, sier hun.
For eksempel om det er forskjell på jenter og gutter, om det er spesielle gruppesammensetninger som fører til mer stress, og hvordan voksenkontakt påvirker stressnivåene hos ulike barn.
- Les også: Farlig mye støy i norske barnehager
– Vil få internasjonal betydning
I Norge går 80 prosent av ettåringene i barnehage, og når de blir to år går hele 90 prosent i barnehage.
Det er en mye høyere andel enn i de andre landene hvor de har undersøkt dette før, der er de fleste kvinnene hjemmeværende mens barna er små.
– Dermed får vi et mye større utvalg av barn fra ulike miljø, sier Drugli.
De barna som har mulighet til å være med i studien er dessuten allerede en del av et større forskningsprosjekt (Liten i Norge-LIN) hvor gener, stress og mange andre faktorer er kartlagt helt siden barna lå i magen til mor.
– Det betyr av vi kan kontrollere for mange flere faktorer. Kanskje de som har høyt stressnivå bærer det med seg hjemmefra, eller kanskje det har sammenheng med mors stressnivåer i svangerskapet, eller helt andre ting enn barnehagen.
Dermed mener hun at det er større sannsynlighet for at resultatene de får, faktisk har med barnehagen å gjøre.
– Ingen andre i verden har gjort en så stor kartlegging av barn over lang tid, sånn sett vil undersøkelsen også ha betydning internasjonalt.
LIN-undersøkelsen vil også følge barna senere i livet, og de vil da kunne bruke resultatene fra barnehageundersøkelsen for å se på eventuelle langtidseffekter av stress.
- Les også: Mener foreldrene stresser barna
Tviler på at alle er stressa
NTNU-forskerne skal nå be foreldrene og barnehagene til de 400 barna om samtykke, og så satser de på å samle inn de første spyttprøvene tre måneder etter barnehagestarten i høst.
– Da får vi de første pilotresultatene allerede på våren 2014, sier Drugli.
Hun tviler på at resultatene vil vise at de norske barna har like høyt stressnivå som i de internasjonale undersøkelsene.
– Det er veldig mange år siden mor var hjemmeværende i Norge så det har vært mye fokus på kvalitet i barnehagen, så vi vet at norske barnehager er veldig gode.
Hun tror derimot at de kan finne grupper som skiller seg ut.
– Kanskje er det noen som ikke har det optimalt bra. Kanskje er det forskjell på gutter og jenter, alder når de starter, eller kanskje vi kan finne ut at det er sammenheng mellom stress og hvordan barnehagehverdagen er organisert.
Hun tror funnene vil bidra til å sikre kvaliteten for alle barn i norske barnehager.
De endelige resultatene vil være klare rundt juletider 2014.