Svigermor til sengs i protest da Thekla kom i bukser

Det unge ekteparet sitter på en fjellknaus i like turklær. Selv om de ser alvorlig inn i kameraet, er det mye som tyder på at Thekla og Andreas fryder seg der de poserer foran det som, ved nærmere ettersyn, viser seg å være en akvarell av bratte fjell.

Det er det første kjente bildet av en norsk kvinne i bukse, og i 1896 var det en radikal handling.

– Det er helt klart et fellesprosjekt som Thekla og Andreas hadde sammen. De har jo sydd seg matchende buksedrakter, sier historiker Anne Vaalund ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie i Oslo.

Hun tror ekteparet likte å utforske hvor langt hun kunne gå som kvinne, og det gjenspeiler seg både i karrieren hennes og i de private bildene de tok sammen.

Det er likevel lite sannsynlig at hun brukte buksene særlig mye utenfor fotostudioet, og det er uannsynlig at hun brukte dem i offentlighet.

Til sengs i protest

– De første buksekledde kvinnene ble harselert veldig med, og de ble blant annet latterliggjort i vittighetsblader, sier Vaalund.

Det til tross for at det var helt uaktuelt å bruke bare bukser slik Thekla gjør på dette bildet. I den såkalte reformturistdrakten måtte de ha skjørt over buksene de hadde på seg.

Selv om Andreas tydeligvis syntes det var helt greit at kona dristet seg til å gå med bukser, var ikke den eldre generasjon like fornøyd.

– Det sies at svigermor på Røros gikk og la seg med hodepine den første gangen hun kom på besøk med bukser, men det var nok noe hun gjorde i protest, sier Vaalund.

– De levde i et ekteskap hvor Thekla kunne utfolde seg fritt, sier barnebarnet Anne Resvoll-Holmsen.

Se de personlige bildene og hør barnebarnet fortelle om forholdet mellom Thekla og Andreas:

Et under at mennene ikke hatet henne

Til tross for at hun ble en anerkjent botaniker, første kvinne med doktorgradsavhandling i botanikk 1918, og var aktiv i kvinnebevegelsen ved universitetet, har ikke Thekla fått mye oppmerksomhet for at hun banet vei for andre kvinner.

I motsetning til mange andre tidlige kvinnepionerer blir Thekla beskrevet som både mild og diplomatisk. Til og med av sine mannlige kolleger, noe som er litt av et under mener historikerne.

– Det er faktisk helt utrolig at hun greide å få jobb som amanuensis på botanisk laboratorium og beholde den stillinga helt til hun ble pensjonert uten å komme i klammeri med noen mannlige botanikere. Det er helt fantastisk, mener Vaalund.

Hun fikk jobben i 1902. Den var fryktelig dårlig lønna, og det var noe av grunnen til at kvinner i det hele tatt kunne få en sånn jobb. Den var likevel svært attraktiv i og med at den var et mulig springbrett til andre vitenskapelige stillinger.

Første vitenskapskvinne med barn

Thekla giftet seg etter hvert med kjæresten Andreas Holmsen, men tok ikke etternavnet hans. Og i motsetning til hva som var forventet av kvinner på den tida, sluttet hun heller ikke å jobbe da hun ble gift.

– Det var ikke regnet som moralsk å ha en vitenskapelig stilling ved universitetet når hun ble forsørget av en mann. Da burde du trå til side og la andre menn som skulle forsørge noen overta de få stillingene som fantes, sier Vaalund.

Hun sluttet heller ikke å jobbe da hun fikk barn, og var tilbake på jobb bare to måneder etter at sønnen ble født.

Dermed ble hun den første kvinna i Norge som hadde en akademisk stilling selv om hun hadde barn.

– Hun var nok såpass godt likt og så lite provoserende av vesen at folk så gjennom fingrene med det.

Anklaget Bonnevie for å lage pikebarn i laboratorium

Slik var det ikke for Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie.

Her forteller Anne Vaalund om en av de styggeste tingene hun ble utsatt for av kollega professor Nordal Wille:

– Det å klare å leve i en sånn mannsdominert verden krever sitt.

Klikk på bildene for å lese om andre kvinner som var pionerer i Norge.