Slik ser det ut mer enn fem år etter raset

13. mars 2009 gikk det et stort kvikkleireskred i Kattmarka i Namsos.

Siden da har det skjedd endringer. Man kan i dag kjøre veien over stedet der raset gikk, men på siden av veien ser det fortsatt ut som et rasområde.

– Jeg og mange andre som bor og ferdes i Namsos hver dag synes det er synd at det har tatt så lang tid, sier teknisk sjef i Namsos, Ståle Ruud.

• Les: – Nå vet alle hva kvikkleire er

Ingen trivelig påminnelse

Bare få dager etter at raset gikk, var representanter fra regjeringen på plass på stedet.

– Lovnaden til lokalsamfunnet og alle som var berørt var at dette ikke skulle stå på pengene og at framdriften skulle være høy for å få brakt samfunnet tilbake til en normaltilstand. Men jeg konstaterer at det har gått mange år, sier Ruud.

I lang tid har beboere i området beklaget seg over situasjonen.

– For oss som ser rasstedet gjennom stuevinduet, ser det likedan ut som for fem år siden, og det er ikke noe trivelig å bli påminnet det hver dag, sa Jan Roger Grannes i et intervju fem år etter raset.

Se bildene fra 2009 her:

Fortsatt ikke enighet

Ifølge kommunens tekniske sjef er årsaken til at man heller ikke denne sommeren har klart å rydde opp, at det fortsatt ikke er blitt enighet mellom de ulike aktørene.

– Det har pågått og pågår prosesser med dem som er skadelidende og har lidd tap i forbindelse med raset. Det er ikke blitt enighet mellom de offentlige aktørene og de private om alle forhold så langt, sier Ruud.

Han sier at det er berammet hovedforhandlinger i tingretten i november.

– Etter den tid så håper mange av oss at ting er såpass avklart at man kan få gjort det som er nødvendig, at aktørene blir ferdig med saken og at vi får et finere område enn slik det fremstår i dag.

• Les: Så fikk de endelig ny vei

Tiden går

Beboerne synes det er rart at kommunen ikke kan forskuttere og ordne opp i rasområdet, men altså velger å la det stå slik i årevis i påvente av ansvar og erstatning.

– Kommunen vet heller ikke hvilke beløp som blir utbetalt til de skadelidende til slutt. Dette kommer an på om de ulike aktørene kommer til enighet.

– Kan det ikke ryddes før erstatningsoppgjøret er på plass?

– Noe av forklaringen bak et standpunkt om å ikke gjøre det, handler om kommunens økonomi og det ansvaret som kommunen har. Men det er jo staten som har tatt store deler av regninga. Kommunen har fått en liten del av ansvaret for så vidt, sier Ruud.