Heidi Greni (Sp) er stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag
Foto: Arne Kristian Gansmo
Forslagene til innstramninger i asylpolitikken som innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la frem i dag , skaper reaksjoner. Både Venstre og Kristelig Folkeparti er kritiske til flere av forslagene.
Heidi Greni, medlem av kommunalkomiteen på Stortinget for Senterpartiet, mener at flere av forslagene går lenger enn det som var meningen i asylforliket.
– Det er nok en del av disse forslagene som jeg tviler på vil få flertall i Stortinget. Det ser ut som at dette regelverket er så vanskelig, at det i praksis ikke er noen som har mulighet til å oppnå familiegjenforening.
Statsråd Sylvi Listhaug vil at det skal stilles strengere krav til de som vil være i Norge.
– De som har et reelt behov for å få beskyttelse, skal få det. Dette er rimelige krav hvis du skal få opphold i Norge, sier Listhaug.
Norge skal bli mindre attraktivt
Regjeringen frykter at det kan komme så mange asylsøkere til Norge neste år, at det truer det norske velferdssystemet. Innvandringsministeren foreslår derfor en asylpolitikk som er blant Europas strengeste.
– Det er vel og bra med krav om arbeid og norskkunnskaper, men det må følges opp med tiltak som gir mulighet for å tilegne seg dette, sier Arbeiderpartiets Trond Giske.
Han synes likevel at det er på høy tid å få gjennomført tiltakene.
– Det er noen som lar seg provosere av Listhaugs ordbruk, men innholdet følger hovedprinsippene for en streng og rettferdig innvandringspolitikk. En del av tiltakene burde regjeringa ha kommet med for flere måneder siden, mener Arbeiderpartiets nestleder.
Les hele asylavtalen
Ekspander/minimer faktaboks
Her er asylforliket Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre presenterte 19.11.15:
Umiddelbare tiltak:
Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Stortinget ber regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse av straffedømte utlendinger og asylsøkere med endelig avslag bes derfor omgjort til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet.
Stortinget ber regjeringen vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.
Stortinget ber regjeringen intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske insentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.
Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen med de sentrale returlandene.
Fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.
Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.
Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.
Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.
Sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.
Sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU må få tilført tilstrekkelig ressurser til å gi arbeidet med retur ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.
Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Alle relevante offentlige etater må bidra inn i arbeidet.
Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.
UDI bør vurdere å innføre ordning med registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende informasjon om seg selv.
Suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre. (15-månedersregelen). Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering, og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket.
Dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske, sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, kan utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen til de som fikk opphold på slikt grunnlag.
Sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å hindre misbruk av ordningene.
Regjeringen bes vurdere ordninger for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.
Regjeringen bes arbeide med ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda større grad enn i dag kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt insentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen. Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at frivillige aktører bidrar mer.
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.
Det opprettes en ordning med direktefly til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.
Stortinget ber regjeringen legge spesiell vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak. Stortinget ber regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS-barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.
Stortinget ber regjeringen om å øke bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene kan øremerkes til saksbehandlingskapasitet i middelhavsland som er medlem av EØS sine asylinstitusjoner, slik at flere av dem som kommer får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.
Regjeringen bes nøye overvåke utvikling i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på allokere norsk innsats der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.
Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges fram slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.
Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.
Stortinget ber regjeringen arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2016 igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.
Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, ber Stortinget regjeringen om å ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.
Kommunenes situasjon
Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene med sikte på å oppnå enighet om tiltak for å bistå kommunene i den ekstraordinære situasjonen de håndterer, med mottak av et høyt antall flyktninger på kort varsel.
Integrering
Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene med sikte på å oppnå enighet om tiltak for rask og effektiv integrering for dem som får beskyttelse i henhold til asylretten.
Mange forslag til endringer
Utgangspunktet for det 150 sider lange notatet med en lang rekke forslag til endringer, er asylforliket som de seks største partiene på Stortinget ble enige om i november.
Blant annet vil regjeringen stramme inn på retten til familiegjenforening, innføre strengere prøver for å få permanent opphold, redusere klagefristen, fjerne retten til fri rettshjelp og ha ny vurdering av enslige mindreårige asylsøkere når det fyller 18 år.
– De må avlegge avsluttende prøver i både norsk og samfunnskunnskap. Man må også beherske et minimum av norsk muntlig og være selvforsørget de siste tre årene for å få innvilget permanent oppholdstillatelse, sa hun under presentasjonen i dag .
NOAS
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er svært kritiske til en del av regjeringens forslag.
– Flere av disse forslagene vil gjøre det vanskeligere å integrere seg i Norge. Man ønsker å gjøre tilværelsen i Norge så lite attraktiv som mulig. De bruker personer som brikker i et spill for å gi signaler om at andre ikke skal komme til Norge, sier juridisk seniorrådgiver i NOAS, Andreas Furuseth.