Satser millioner på unikt skolematprosjekt

– Vi vet hva som er rett og galt å spise, og det har vi visst lenge. Problemet er at vi ikke spiser riktig likevel, sier forsker og prosjektleder Einar Risvik til NRK.

• Les også: Sunn frokost gir gode karakterer

Gjøre - ikke høre

Tidligere studier viser at et godt kosthold har positiv effekt på barn og unges skoleprestasjoner. Likevel mener Risvik at «RissaMat - matinnovasjon i offentlig sektor» er en unik satsing.

– Her handler det om å få folk til å forstå og på egen hånd velge riktigere, og det er det ikke forsket så mye på, sier han.

Det treårige prosjektet baserer seg på en annerledes arbeidsmetodikk, hvor barn og unge fra barnehagenivå og opp til videregående skole selv skal tilberede maten de spiser. På den måten vil de lære mer og forstå fordelene av ha et sunt kosthold.

– Jeg pleier å si at man ikke kan lære å stå på ski av å lese en bok. «Gjøre - ikke høre» er et viktig budskap i denne sammenhengen, forklarer Risvik.

• Les også: Ikke dropp frokosten

En friskere generasjon

Forskeren mener reduserte helsekostnader bør være en viktig individuell og samfunnsmessig motivasjon, spesielt med tanke på dagens unge.

– De er framtida vår. Håpet med dette prosjektet er at den generasjonen skal få mest mulig ut av skolegangen sin og bli friskere, sier Risvik.

I framtida vil vi ikke ha råd til å bli så syke som vi blir i dag, skal vi tro forskeren. Norges helsebudsjett øker nemlig tre ganger så mye som statsbudsjettet vårt, og det er ikke holdbart i lengden.

– Vi rett og slett nødt til å sørge for at vi får en helsemessig holdbar utvikling. Én måte å oppnå det på er gjennom prosjekter som dette, sier Risvik.

• Les også: – Dropp frokost med god samvittighet

Et varig resultat

Forskeren påpeker at et riktig kosthold kan redusere hjerte- og karsykdommer, fedme og psykiske lidelser betraktelig. Han mener man gjør lurt i å starte med barna dersom man skal lykkes i å endre folks holdninger til mat.

Det er Rissa kommune i Sør-Trøndelag, i samarbeid med forskere fra Nofima, Sintef og NTNU, som skal sørge for denne holdningsendringen. Rådmannen i Rissa, Vigdis Bolås, har lenge vært en pådriver for «RissaMat», og hun ønsker å oppmuntre kommunene til mer forskning på unges matvaner.

– Over hele landet ser vi at det er mye frafall, spesielt i videregående skole. Derfor er det viktig at vi tilrettelegger slik at alle holder ut hele dagen, sier hun til NRK.

Forskingsmidlene til «RissaMat» kom fra det Regionale Forskningsfondet i Midt-Norge høsten 2014, og startskuddet for prosjektet gikk 27. januar i år. Bolås har tro på gode resultater, men innrømmer at å skape en holdningsendring kan bli utfordrende.

Tilrettelagte løsninger

Rissa har totalt 6.680 innbyggere, og Bolås håper også på å se en atferdsendring hos de voksne. Derfor skal barnas foreldre få smøre matpakker på foreldremøtene, slik at nødvendig kunnskap kan læres både hjemmefra og på skolen.

– Vi ønsker å skape varige endringer, og da må barna få godt kosthold inn under huden, sier hun.

For å oppnå dette målet må situasjonen på de ulike skolene og barnehagene kartlegges. Ifølge Bolås skal det undersøkes om det er uro i klassen, når er det mest urolig, om barna er slappe og når de er det. Derfra vil det vurderes løsninger underveis.

– Vi kommer ikke til kommunen med ett svar. Derfor må vi ut og snakke med folk og skape et lokalt engasjement. Vi skal oppmuntre til matglede og matkultur som allerede finnes hos folk som bor der, forklarer forsker Risvik.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Han mener Ungdomsrådet i kommunen vil være en viktig brikke. De kan videreformidle forskjellige løsninger til skolene og på den måten forme egne tiltak.

– Det er mye bedre enn at alle skal påtvinges én og samme ordning. Det var noe av grunnen til at skolefrukten feilet, sier Risvik.

Vil ha med flere

På bakgrunn av samtaler med skoler som allerede har innført skolemat, tror Risvik at «RissaMat» raskt vil resultere i et gunstigere læringsmiljø og bedre sosiale forhold. Rissa kommune er rik på lokalprodusert mat som potet, laks, grønnsaker, bær, blåskjell, vilt og ost, og Risvik har god tro på at prosjektet kan være lønnsomt på flere områder.

–​ Ved bruk av lokale ressurser og kortreist mat vil vi få en spiraleffekt. For det første reduseres transportutgifter og klimaforurensing. Dessuten vil satsing på egenprodusert mat gagne det lokale næringslivet og innbringe mer skattepenger på lang sikt, sier han.

Planen videre er å innlemme Kommunenes Sentralforbund i prosjektet. Ved å vise framgang i Rissa håper forskeren at flere kommuner vil gjennomføre lignende tiltak.

Se video fra åpningsmarkeringen av «RissaMat» her:

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Måltid uten konflikter

I tillegg til de seks millionene som er satt av til prosjektet, investerer Rissa kommune 235 millioner i en ny og tilpasset skole for første til tiende trinn. Her skal kantine, kulturavdeling og skolekjøkken åpne for kveldsaktiviteter og spredning av det gode budskap.

– Her vil elevene få møte mennesker som de ikke møter i skolesammenheng. Kanskje kjendiskokker som kan bidra til litt ekstra inspirasjon, sier Bolås.

• Les også: Slik får du barna til å spise fisk

Én million fra det regionale forskningsfondet er holdt av til aktiviteter, og rådmannen ser også for seg turer med fokus på internasjonal mat. For prosjektleder Risvik er det i tillegg viktig å observere positiv matkultur.

– I dag er måltider for mange tid for konfliktløsning og problemer. Sånn burde det ikke være. Hvis man koser seg når man spiser får man mer ut av måltidet og et sunnere forhold til mat, sier han.

Mat som fellesnevner

I tillegg til reduserte helsekostnader og en triveligere hverdag for barn og unge, ser rådmann Bolås også klare fordeler av prosessen som nå er satt i gang. Hun håper at prosjektet vil føre til bedre samarbeid innad i kommunen, slik at den kan handle mer samlet.

– Som sjef er jeg opptatt av å bruke hele organisasjonen for å lykkes, og med mat som fellesnevner kan de endringene vi gjør nå bli nyttige i flere sammenhenger, sier hun og legger til:

– Ved en framtidig kommunesammenslåing vil vi for eksempel kunne stille med et større perspektiv og verdifull kunnskap om endringsprosesser.