Hopp til innhold

Anmelder oppdrettsgigant etter massiv rekedød

Grensa er nådd for rekefisker Tor Inge Larsen. Han anmelder Marine Harvest og brønnbåtrederiet Rostein for utslipp av lusemidler som han hevder ruinerer rekefisket.

Rekefisker Tor Inge Larsen

Rekefisker Tor Inge Larsen vil granske lovligheten i utslippene i forbindelse med avlusning av oppdrettslaks.

Foto: Karin Bremseth

– Rekene har forsvunnet i de siste tre åra, sier Larsen fra Brønnøysund.

Han er ikke i tvil om hva han mener er årsaken: Midlene som brukes mot lakselus.

– Vi så det da en brønnbåt kom for avlusning. Den lå her i elleve dager og de dumpet lusegifta på rekefeltet. Reka forsvant. Dette var Helgelands beste rekefjord.

Legemidler mot lakselus er dødelig for rekene

Ny forskning viser at legemidler mot lakselus er dødelig for rekene.

Foto: Renée Katrin Bechmann / IRIS Biomiljø

– Tas ikke alvorlig nok

Varsler til Norges Fiskarlag og Mattilsynet har ikke ført fram.

– Vi blir ikke tatt alvorlig nok, sier han.

Derfor velger han sammen med Roald Dahl å anmelde Marine Harvest og brønnbåtrederiet, Rostein.

Anmeldelsen er sendt Nærøy lensmannskontor og vektlegger at brønnbåten Ro Master har sluppet ut avlusningsvann på områder utenfor merdene uten at båten har egen utslippstillatelse.

– Vi prøvde å få dem til å dumpe på land eller langt inne i fjorden, unna rekefeltene. Reka dør, så enten må vi få fiskerne som er igjen gi opp, eller vi må få gransket lovligheten i dette, sier Larsen.

Godkjente midler

Marine Harvest, som også er ansvarlig for brønnbåten, har ikke mottatt anmeldelsen og ønsker derfor ikke å kommentere innholdet ennå.

De har fått anmeldelsen tilsendt av NRK.

Marine Harvest mener hydrogenperoksid (H2O2) ikke er skadelig for miljøet og at de har handlet ut ifra sin utslippstillatelse, gitt av Fylkesmannen.

– Det er et godkjent middel mot lakselus og ingen undersøkelser viser at det har noen negativ innvirkning på miljøet, sier kommunikasjonssjef i Marine Harvest, Ola Helge Hjetland.

Han påpeker at selskapets retningslinjer tilsier at tømmingspunkter skal være minst én kilometer unna kjente fiskefelt.

– Ved tømming skal også brønnbåten være i bevegelse, for å optimalisere fortynningshastigheten. Disse retningslinjene er innført som føre-var tiltak og ikke fordi vi mistenker at H2O2 kan være skadelig for miljøet, sier Hjetland.

Problemet vokser

Larsen kaller den høye bruken av lakselusmedisiner «en miljøskandale av dimensjoner».

Stoffene som brukes mot lakselus er ikke forbudt. Det er liten tvil om at oppdrettsnæringa i Norge kommer til å vokse betydelig de kommende årene, og med veksten øker sannsynligvis også medikamentbruken.

Ifølge offentlige tall, er det rundt 4000 merder med 400 millioner fisk langs kysten nå.

Fiskeridirektoratet er skeptisk

Fiskeridirektoratet opplyser at hydrogenperoksid regnes som det mest miljøvennlige lusemiddelet og raskt brytes ned til vann og oksygen, men at bruken nå har økt så mye at negative miljøeffekter ikke kan utelukkes.

Havforskningsinstituttet har uttalt at inntil vi har mer kunnskap om spredning og fortynning, må en ha en føre-var-holdning mot dumping av avlusningsvann med hydrogenperoksid, særlig i nærheten av rekefelt.

Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

azametifos

66

1884

3346

2437

4059

3037

4630

cypermetrin

55

45

49

30

32

88

107

48

232

211

162

deltametrin

17

16

23

29

39

62

61

54

121

136

158

diflubenzuron

-

-

-

-

-

1413

1839

704

1611

3264

5016

emamektin

32

39

60

73

81

41

22

105

36

51

172

teflubenzuron

-

-

-

-

-

2028

1080

26

751

1704

2674

hydrogenperoksid (tonn)

-

-

-

-

-

308

3071

3144

2538

8262

31577

Tabellen viser økninga av medisinbruk i oppdrettsnæringa.