Hopp til innhold

Puss, puss, så får du en suss

Visste du at Napoleons tannbørste var i forgylt sølv, og at den mest kjøpte tannbørstefargen er blå?

Et barn pusser tennene.

De første tannredskapene stammer fra 3500 f.Kr, da folk begynte å gnikke tennene mot en fuktig og lodden trepinne.

Foto: Illustrasjonsfoto: colourbox.com

De første tannredskapene stammer fra 3500 f.Kr. da folk i Babylon og Egypt fant ut at det funket å gnikke en fuktig og lodden trepinne mot tennene. De første tegn på tannbørsten finner vi for 600 år siden.

Pinne brukt som tannbørste

De første tannredskapene som ble tatt i bruk var 3500 år f.Kr. Det var en fuktet trepinne man gnikket mot tennene.

Foto: Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo

– Den føste tannbørsten ble laget i Kina i 1498, og besto av svinebust på et skaft av bein eller bambus, sier pensjonert tannlege, Jarle Bragelien.

Han har blant annet jobbet med De odontologiske samlinger ved Universitetet i Oslo, hvor du finner en permanent utstilling med tannbørster gjennom historien.

Vanlig å dele tannbørste

Gamle tenner

I gode gamle dager gikk det mange myter og kjerringråd om hva folk skulle gjøre om man fikk tannverk. Ett av de rådene var å skylle tennene sine i urin for å unngå smertene.

Foto: Hanne Stine Kind / NRK

I Norge ble vi ikke skikkelig introdusert for tannbørsten før på 1900-tallet.

– Tannbørsten i Europa er ikke gammel, og kan så vidt dateres til 1600-tallet. Men hvis vi ser på særlig bruk må vi nok til 1700-tallet, sier Bragelien.

Tannbørsten ble i gamle dager brukt til overfladisk rengjøring av tennene, ikke til å forebygge hull. Det var helt vanlig å pusse tennene samtidig som du tok ditt ukentlige bad. Og hvis du i det hele tatt var så privilegert at du eide din egen tannbørste, delte du den nok med resten av familien din.

– I Norge brukte vi mye hestetagl og grisebust som tannbørster. Like før andre verdenskrig kom nylontannbørsten, men på grunn av krigen gikk vi tilbake til grisebust, sier Jarle Bragelien.

Tok tjenernes tenner

Norge fikk tannleger på 1800-tallet, men for hvermannsen var man bare der for å trekke tenner, og da kunne man like godt gå til den lokale smeden.

Var du rik og velstående med råtne tenner, kunne du få proteser av dine tjenere. Protesene ble nemlig laget av friste tenner som ble trukket fra de fattiges munner.

Gebiss i vannglass

På 1900-tallet kunne du forvente å få gebiss i gave til konfirmasjonen din.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Fordi folk måtte trekke tennene sine, ble gebiss fort en populær redning. Dessverre var denne løsningen kostbar, så mange kvinner fikk gebiss i bryllupsgave, så deres ektemann skulle slippe den økonomiske byrden senere. I Norge var det også vanlig å gi gebiss i konfirmasjonsgave.

Fluorrevolusjonen

Helt frem til 1960-tallet var gebiss vanlig kost for folk flest, men snart kom en revolusjon innen tannhelse på banen. Det ble oppdaget at folk som bodde i byer med naturlig fluorforekomster i vannet hadde bedre tannhelse enn andre.

Les også: – Tannleger skal ikke holde på med kosmetikk

Fluortannkremen kom til Norge på 1960-tallet, men da bare på resept. I 1971 ble fluortannkremen og fluortabelettene tilgjengelige for alle, og tannhelsen ble slik vi kjenner den i dag.

Mens mange mennesker i dag velger å bleke tennene, var ikke dette godt nok for Mayafolket. For 2500 år siden brukte de en primitiv drill til å dekorere tennene sine med smykker. Mange valgte å lage små hull i tennene for å fylle dem med edelstener.

Tannbørste.

Fluoren var kun å få på resept i Norge helt frem til 1971.

Foto: Skovdal & Skovdal / /colourbox.com