Julekveldsvisa handlet egentlig om lærlinger

Denne jula kan du vedde med slekta om hvem som skrev melodien til Alf Prøysens kjente julesang Julekveldsvise. Det var nemlig ikke Alf Prøysen, men en NTH-professor i matematisk statistikk; Arnljot Høyland.

Det er heller ikke Alf Prøysen som spiller gitar på den klassiske plateinnspillingen fra 1952, men Robert Nordmann.

Og så kan du fortelle bestemor og onkel Tore historien om hvordan krigen førte tekstforfatter og komponist sammen, slik at vi i dag kan synge om stjerna over huset der a jordmor Matja bor.

Krigen

Historien om Julekveldsvisa begynner altså under krigen. Da tyskerne stengte Universitetet i Oslo i november 1943 måtte de mannlige studentene komme seg unna. Ellers ble de arrestert. En av disse studentene, Arnljot Høyland fra Bærum, ble antatt som lærling på Statens Småbrukslærerskole på Sem i Asker.

På denne tida hadde Alf Prøysen så smått begynt å få noen av sine dikt og visestubber på trykk. Magasinet for Alle hadde tatt inn Prøysens dikt allerede i 1938.

Begynner å bruke dialekt

Alf Prøysen er nå 29 år gammel, og arbeider som sveiser (altså en som arbeider i fjøset, for unge lesere) på Wøyen gård i Asker, ikke langt fra Sem landbruksskole. Prøysen er aktiv i lokalmiljøet, og ble brukt på bygda som en som kunne skrive leilighetssanger til bryllup og jubileer.

Prøysen pleide å vanke på Sem, som hadde elever fra hele landet. Det var mange bygdeungdommer der og Prøysen begynte frimodig å bruke dialekten sin, noe som ikke var vanlig på den tiden.

Natt til lillejulaften 1943 var de fleste elevene reist hjem for å feire jul, da ble Arnljot Høyland smuglet inn på skolen.

I et arkivopptak fra lille julaften 1986 med Ingrid Sahlin-Sveberg forteller Høyland om møtet met Alf Prøysen.

Sjenert sveiser

- Jula 1943 tilbrakte jeg dagene i skolesalen, hvor jeg spilte viser og sanger på pianoet som sto der. Nede i salen satt en tilhører som stadig akte seg nærmere og nærmere for å høre. Det var en sjenert Alf Prøysen, sa Arnljot Høyland.

Prøysen ba den ti år yngre Høyland spille bestemte melodiønsker, og de to begynte å henge sammen. Ganske snart spurte Prøysen om de ikke skulle lage en amatørrevy sammen for elevene på skolen. Det var teaterstreik, og lite å ta seg til. Prøysen var veldig ivrig, og lovte at han skulle ta seg av alt; skrive tekstene, male kulissene og opptre. Høyland skulle bare lage musikken, og ta seg av det tekniske.

Revyvise om lærlingene

I løpet av krigen ble det i alt tre revyer, og til den siste revyen skrev Prøysen en vise om de som sto aller nederst på rangstigen på denne landbruksskolen; lærlingene. Til denne «Lærlingevisa» ville Prøysen at Høyland skulle lage en ny melodi.

Det ble melodien til Julekveldsvisa. Denne melodien ble skrevet og framført i 1944.

Men Julekveldsvisa var det ingen som visste noe om ennå. Selv ikke Alf Prøysen.

Fred og berømmelse

Så kom freden, og de to låtskriverne dro hver sin veg. Høyland studerte ferdig i Oslo i 1952, og ble senere professor i matematisk statistikk ved NTH. Prøysen slo etter hvert gjennom som artist.

I 1951 fikk Alf Prøysen et oppdrag av Nils Johan Rud, som var redaktør for bladet «Magasinet for alle». Han skulle skrive en ny julesang. Prøysen husket da på den gode melodien fra Sem-revyen i 1944, og skrev «Julekveldsvise» til Arnljot Høylands melodi.

Beskjeden komponist

- Alf tok kontakt og lurte på om han bruke min melodi fra 1944, sier Arnljot Høyland i arkivopptaket fra 1986.

- Jeg ga han lov til å bruke alt helt fritt, for jeg hadde ingen ambisjoner om å gå den veien.

Teksten til «Julekveldsvise» sto første gang på trykk i julenummeret av «Magasinet for alle» i 1951. Tittelen var da «Julkvelds-visa». Men notene til melodien var ikke med.

Tekst og melodi sto første gang på trykk i 1952, i et finere julehefte som het «Julehelg». Her var Prøysen i godt selskap med blant annet Johan Borgen.

- Jeg sa han ikke trengte å føre meg opp som komponist, for jeg var jo ikke i bransjen. Så det står bare tekst: Alf Prøysen, og ingenting over notene, forteller Høyland.

Først i 1955 ble Arnljot Høyland kreditert melodien, i «Den grønne viseboka». Det var Alf Prøysen som insisterte på at Høyland måtte stå oppført som komponist, i følge Høyland.

Plateinnspilling med studiomusiker

4. oktober 1952 gikk Prøysen i studio og spilte inn ”Julekveldsvise” – som er den versjonen alle har hørt. På dette opptaket er det ikke Prøysen selv som spiller gitar, men Robert Normann.

Resten er historie. Julekveldsvise er for mange blitt den viktigste julesangen. Nå vet du hvordan denne visa ble til.

Professor Arnljot Høyland døde 21. desember 2002, 78 år gammel.