Presses til å sette barna på ADHD-medisin

I fjor fikk 16878 barn og unge under 18 år i Norge medisinering etter å ha fått diagnosen ADHD. 72 prosent av dem er gutter.

• Les også: Tredobling av ADHD-medisinerte - lege roper varsku

Møttes to ganger

Trondheimskvinnen NRK har møtt forteller om stort press om å sette sin seks år gamle sønn på ADHD-medisinen Ritalin.

– Sønnen min var en stund veldig utagerende og sint hjemme. I samarbeid med barnehagen ba vi om hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for å få ham utredet. Jeg synes de utredet ham veldig fort. De møtte ham bare én gang, forteller moren.

I tillegg ble gutten observert i barnehagen én gang og fagfolkene fra BUP baserte også utredningen på en del intervju med mor og barnehagepersonalet.

Medisineringspress

Trondheimskvinnen jobber som lærer i byen og ønsker ikke å stå frem med navn. Hun vil dele sin historie for å sette søkelys på det hun opplevde som en lettvint diagnostisering med påfølgende press om medisinering.

– Jeg synes det er skummelt at de konkluderer med at en seksåring trenger ganske sterke medisiner etter å ha sett ham to ganger, sier hun til NRK.

– Foreldrene avgjør

Overlege Erling Mossige ved BUP Saupstad, en av flere barne- og ungdomspsykiatriske klinikker ved St. Olavs Hospital, sier at andre alternativer skal utredes før barn blir satt på medisiner.

– Dette høres ut som en snau utredning, men jeg kan ikke uttale meg mer om enkeltsaker som jeg ikke kjenner til, sier Mossige.

Han forklarer at det er foreldrene som har siste ord dersom man vurderer gi barna medisiner mot ADHD.

– Vi understreker veldig tydelig at det er foreldrene som avgjør. Hvis vi i BUP har formulert oss slik at foreldrene opplever det som et press, da har vi gjort en feil, sier Mossige til NRK.

Hvor ofte møter du foreldre som ikke vil medisinere barnet sitt?

– Det er vanskelig å si. Én av ti, omtrent, sier Mossige.

Medisin hjelper mange

Mens mange får god hjelp av sentralstimulerende medisiner for å håndtere symptomene på ADHD, mente trondheimskvinnen at medisinering ikke var rett løsning for sin sønn.

– Jeg hadde akkurat gått gjennom et samlivsbrudd og jeg tror mye av reaksjonene hos sønnen min var som følge av det. Dette tok ikke BUP med i beregningen da de utredet ham, sier hun til NRK.

Da hun takket nei til å sette sønnen på medisiner, følte hun at hun sviktet som forelder.

– Man får veldig dårlig samvittighet. Du føler hele tiden at fagfolkene mener du gjør en dårlig jobb som mor hvis du ikke følger deres råd om å gi barnet medisiner. Heldigvis fikk jeg støtte fra læreren til sønnen min som heller ikke mente det var nødvendig å gi ham medisiner. Hun var med på to av møtene med BUP og var tydelig irritert over at spørsmålet om medisinering hele tiden kom opp, forklarer kvinnen.

Vil bli kvitt «bråkete gutter»

NTNU-professor i sosiologi, Aksel Tjora, mener BUP er for raske til å trekke frem reseptblokken og sier dagens praksis innebærer en sykeliggjøring av helt normal adferd.

– Medisinering av «bråkete gutter» har gått for langt. Min agenda er at vi må se mer på det som er i ferd med å skje: At stadig flere medisineres som egentlig bare har en variant av litt urolig oppførsel, sier Tjora.

Han har stor forståelse for at foreldre føler et stort press for å starte medisinering av sine urolige barn.

– Hvis man har et barn som er urolig i klasserommet og ødelegger for de andre elevene, så føler man et moralsk ansvar for å gjøre de kan man kan for at nettopp dette ikke skal skje. Hvis medisinering presses frem som løsning fra andre aktører og fagfolk, er det kun de tøffeste foreldrene som står imot, mener Tjora.

• Les også: – Glad jeg sluttet med ADHD-medisin

Professoren understreker at enkelte aktører ikke skal klandres, men at man må se nærmere på et system som har medisinering som løsning på urolige barn.

– Det er del krefter som drar sammen i en uheldig retning. Lærere, farmasøytisk industri, medisinen, elever og foreldre kommer i en uheldig sirkel som ender med at mange blir satt på medisin. Denne sirkelen er vanskelig å bryte, sier Tjora

Fungerer godt

Gutten, som nå er ni år, ble aldri medisinert og er i dag en vanlig gutt som fungerer bra hjemme og på skolen. Moren er glad hun avslo å gi sønnen medisin, men sier prosessen var veldig tøff.

– Jeg er superfornøyd med at jeg takket nei. Jeg tenker mye på de små ungene i dag som meget mulig ikke har trengt medisinen de er blitt satt på, sier moren.

• Les også: Ytring Når diagnosene blir religion