Oter som en hund

I april for tre år siden skulle Kjell Westin sløye fisk etter en tur ute med båten sin på Sula i Sør-Trøndelag. I det han holder på med det, så ser han at det kommer en oter svømmende mot han.

- Jeg slengte ut litt fisk til henne og dette ble jo etter hvert en vane. Jeg sløyer fisk og oteren fikk smake litt. Til slutt så holdt den seg i nærheten av kaien, sier Westin.

En hel familie

Da Kjell var tilbake igjen på feriehuset sitt på Sula igjen i august traff han på oteren, som har fått navnet Othelia, igjen. Men denne gangen reagerte han på at appetitten til dyret hadde vokst noe voldsomt.

- Ja jeg stusset jo litt på hvordan det lille dyret kunne spise så mye. Men det viste jo seg at den hadde fått unger som den tok med mat til. Den kom etter ei lita stund og viste fram ungene til meg også. Det var jo selvfølgelig litt artig, forklarer Westin.

Som en hund

Det spesielle vennskapet har nå vart i tre år. Oteren vet nøyaktig når

Kjell er ute på sjøen og sitter og venter ved kaien når han kommer tilbake.

- Den har til og med skrapt på døra på feriehuset mitt også. En gang kom den og hilste på og spiste litt fisk på kjøkkenet, sier Westin.

Det mest uvanlige er likevell turene de to har hatt på butikken. De to vennene har ved et par anledninger gått sammen til butikken.

- Den loffet litt bak meg hele veien til butikken. Mens jeg var inne på butikken så ventet den lydig utenfor. Akkurat som en hund, sier Westin.

Original venn

Selv om Westin til daglig er bosatt i Moss, så husker Othelia sin gamle venn når han kommer tilbake til feriehuset.

- Jeg synes det er veldig moro at den husker meg. Det er fryktelig lærerikt å få et villt dyr så tett innpå seg. Jeg har lært utrolig mye om oteren i den perioden Othelia har vært sammen med oss på Sula.