Hopp til innhold

Ønsker bombrikken integrert i skiltet

Bomveiselskapene vil ha lovpålagte bomveibrikker. Bilister uten brikke er arbeidskrevende og koster millioner for bomveiselskapene.

Bomveiselskapene vil ha lovpålagte bomveibrikker. Bilister uten brikke er arbeidskrevende og koster millioner for bomveiselskapene.

1, 7 millioner kjøretøy registreres elektronisk i bomstasjonene, men fortsatt er det 1,2 millioner kjøretøy uten brikke.

Alle biler som kjører gjennom en bompassering uten brikke tilknyttet AutoPass-systemet starter en arbeidskrevende prosess hos bomveiselskapene.

 Milian Birger Myraunet, styreleder i Trøndelag bomveiselskap

Milian Birger Myraunet er styreleder i Trøndelag bomveiselskap.

Foto: Gøril Furu / NRK
Linda Vandijk

Linda Vandijk er saksbehandler i bomselskapet Vegamot as.

Foto: Gøril Furu / NRK
Dataskjerm

Trøndelag bomveiselskap bruker fem til seks millioner kroner i året på å lese bilder av biler som passerer uten betalingsbrikke.

Foto: Gøril Furu / NRK

– Vi må ta bilde av bil og sjåfør, deretter må vi finne ut hvem bileieren er og så skrive ut faktura og sende den til bileieren, sier Milian Birger Myraunet som er styreleder i Trøndelag bomveiselskap.

Bare i Trøndelag bomveiselskap koster det millioner av kroner ekstra hvert år. Penger som ellers kunne vært brukt til veibygging.

Arbeidskrevende prosess

Linda Vandijk jobber med å identifisere bileiere uten avtale med bomveiselskapene. Det blir tatt bilde av alle biler som ikke har bombrikke. Bildene henter Vandijk opp for å finne registreringsnummeret og dernest sjekker hun om bilen er ført opp med autopassavtale.

– Dersom det ikke eksisterer en slik avtale må vi kontakte motorvognregisteret for å få navnet på bileier, og deretter blir bileier fakturert for de passeringer som er gjort, sier hun.

Ifølge Milian Birger Myraunet bruker Trøndelag bomveiselskap fem til seks millioner kroner i året på å lese bilder. I tillegg kommer faktureringsutgifter, i noen tilfeller også inkassoutgifter og annet.

– Jeg har ikke nøyaktig oversikt, men dette er helt unødvendige kostnader som kunne gå til å heve veistandarden i stedet, sier han.

Myraunet etterlyser krav om brikker i alle biler, helst ved å integrere det i skiltet.

Det tar tid

Samferdselsminister Marit Arnstad er positiv til å gjøre pengeinnkrevingen enklere for både bilister og bomvegselskaper.

Hun sa til NRK for et år siden at en standard bombrikke som fungerer i alle bomstasjoner er på trappene, men ikke kommer til å bli innført i personbiler før det er testa ut i lastebiler.

– Når det gjelder persontransporten, er det mer komplisert, særlig personvernmessig. Datatilsynet har hatt en del innvendinger, så vi må nok bruke litt mer tid på vurderinga av saken, sa Arnstad.

For snart fire år siden vedtok Europakommisjonen at det skulle være mulig å kjøre gjennom samtlige steder i Europa der bilistene må betale bompenger med bare én brikke.

Dette er fremdeles under utvikling, deriblant er Statens vegvesen involvert i det europeiske samarbeidet for å finne en felles løsning.

Datatilsynet sier nei

Kim Ellertsen, avdelingsdirektør i Datatilsynet.

Kim Ellertsen er avdelingsdirektør i Datatilsynet.

Foto: NRK

Flertallet har valgt å ha brikke i bilen. Da er bilen registrert og eier betaler til bomselskapet i forkant eller i etterkant av bompasseringene. 1, 7 millioner kjøretøy registreres elektronisk i bomstasjonene, men fortsatt er det 1,2 millioner kjøretøy uten brikke.

Personvernhensyn har fått datatilsynet til å si nei til å pålegge bileier å registrere bilen med brikke så langt.

De har heller foreslått en såkalt ihendehaverbrikke som kan lades opp med et pengebeløp. Ved passering av en bomstasjon vil da et beløp bli trukket fra brikken uten at bomselskapet vet hvem som eier brikken,

– Da kan man ferdes anonymt så lenge brikke er ladet med tilstrekkelig med penger, sier Kim Ellertsen, juridisk direktør i Datatilsynet.