Økt internasjonal interesse for pilegrimsleden

Det har i flere år vært arbeidet med å få flere pilegrimer til Trondheim og Nidarosdomen. En egen pilegrimsgård og regionalt pilegimssenter er noen av tiltakene som er gjort for å øke oppmerksomheten rundt pilegrimsleden. Nå begynner våre naboland å få øynene opp for pilegrimsledene.

– Vi ser en veldig stor interesse fra de andre nordiske landene. Det handler nok om at de oppdager sin egen plass i forhold til helgenen St. Olav og det vi gjerne kaller for Olavs-arven, sier faglig rådgiver ved nasjonalt pilegrimssenter Berit Lånke.

Finland, Færøyene og Russland er blant landene som har vist interesse for å samarbeide med Trondheim om pilegrimsvandringer.

– I Finland ser vi veldig tydelig at de har en vei tvers igjennom, som pilegrimer har brukt i gammel tid for å komme seg til Nidaros. Også det gamle vikingriket i Russland, Novgorod, ønsker å være med på denne satsingen, forteller Lånke.

Lånke forteller også at Færøyene og Island har et klart eierforhold til St. Olav.

– Færøyene har i over 1000 år feiret sin nasjonaldag på Olavsdagen. De har derfor en helt klar nærhet til Olav den hellige, sier Lånke.

En av de tre store i Europa

Lånke er usikker på hvor mye den internasjonale interessen for pilegrimsleder har å si for antallet pilegrimer som kommer til Trondheim. Hun tror likevel interessen for ledene vil gi økt oppmerksomhet rund pilegrimsleden til Trondheim. Dersom pilegrimsledene i våre naboland blir tatt i bruk av flere, har Lånke stor tro på at flere vil finne veien til Trondheim.

– Før eller siden må de komme hit, hvis vandringen skal ha en sammenheng og en stor betydning, sier Lånke.

Hvert år finner mellom 350–450 pilegrimer veien til Trondheim. Dette gjør den norske pilegrimsleden til en av de tre største i Europa. Absolutt størst er Santiago de Compostela i Spania med rundt 200.00 besøkende hvert år. Med andre ord er det et stykke igjen før den nordeuropeiske varianten blir like stor som den spanske.

– Vi er tidlig i satsingen hvis vi sammenligner oss med Santiago de Compostela. De har også jobbet mye lengre enn oss og har i tillegg hatt støtte fra den katolske kirken.

Ny trend

Lånke har jobbet med pilegrimsleden i over 30 år. Hun ser nå en ny trend blant vandrerne.

– Vi ser nå at det begynner å ligne mer på det de har i Santiago de Compostela der folk går tur og kaller seg selv for pilegrim. Samtidig ser vi at det øker med pilegrimer som ønsker å ha en meditativ eller åndelig vandring til Nidaros, forteller Lånke.