Nytt bygg til gamle instrumenter

Ringve er Norges nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter. Etter en lengre byggeperiode reåpner museet 30. mai, og direktør Peter Andreas Kjeldsberg er både spent og glad.

– Vi har jobbet med dette prosjektet i mange år. Nå er vi mildt sagt overmodne for å kunne vise publikum hva vi jobber med, sier han.

• LES: Ringve museum får 30 millioner

Bryter med den gamle stilen

Det er snart ti år siden museet ba om midler til å utbedre klimaanlegget, som var i så dårlig forfatning at samlingen med sjeldne musikkinstrumenter sto i fare for å bli ødelagt.

– I tillegg startet vi dette prosjektet med tilbygg, for å gi publikum et bedre tilbud, sier Kjeldsberg.

Det modernistiske nybygget skiller seg kraftig ut på tunet med trønderlån og hovedbygg fra 1700- og 1800-tallet.

– Vi ville ikke lage noe som skulle se ut som det var gammelt. Samtidig synes jeg bygget underordner seg den gamle arkitekturen.

«Musikkhagen»

Det nye bygget kalles Musikkhagen. Der kan du blant annet sitte og surfe blant notesamlinger og musikkopptak, mens du ser utover fjorden og kulturlandskapet gjennom de store glassveggene.

– En av våre store attraksjoner er jo faktisk museets beliggenhet, sier direktøren.

I tillegg til Musikkhagen får museet en stor sal for skiftende utstillinger.

– Målet er en ny, selvprodusert utstilling hvert år, hvor vi får vist frem ting fra våre magasiner som folk ikke har sett før.

Janitsjar - fra Tyrkia til Trøndelag

Den første utstillingen i mai skal passende nok handle om korpsmusikk. Konservator Daniel Winfree Papuga har ansvaret for utstillingen «Janitsjar - fra Tyrkia til Trøndelag».

– Hva har Tyrkia med korpsmusikk å gjøre?

– Under slaget ved Wien i 1683, hadde osmanske soldater i såkalte janitsjar-tropper blant annet med seg stortrommer, kalt davul. Flere av trommene ble liggende igjen, og ble plukket opp av østerrikerne, sier Papuga.

Slike slaginstrumenter fantes ikke i Europa for 400 år siden, og de ble etterhvert populære. Hundre år senere hadde alle band ulike typer slagverk, og innen 1800 hadde disse nye instrumentene kommet via militæret til Norge også.

Ifølge Papuga kaltes janitsjarmusikken på den tiden «den tyrkiske musikk», mens vi to hundreår senere tenker på den som det norskeste av det norske.