Ny terrorforskning: Skal utvikle sikrere bygg

– Det er mange som forsker på hvor ofte ting skjer, men nesten ingen som forsker på konsekvensen av at ting skjer, sier professor

Sjokkrøret er et 20 meter langt rør hvor forskerne blant annet kan lage trykkbølger og skyte ulike objekter på glass og forskjellige konstruksjoner for å simulere blant annet bombeangrep. Røret har vinduer så de kan filme med et høyhastighetskamera som filmer med inntil 1 million bilder i sekundet. (Se video nederst i saken)

– Da kan vi studere reaksjonene i detalj, sier doktorgradsstudent Vegard Aune.

Det er formelle krav til terrorsikring av nye bygninger i Norge, likevel er det ingen som forsker på konsekvensene av eventuelle terrorangrep. NTNU-forskerne vil sørge for at det blir forsket på hvilke byggematerialer og konstruksjoner som best sikrer folk hvis bygninger blir utsatt for eksplosjoner som i terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011.

Her kan du høre forskerne fortelle hvordan det fungerer:

–Avgjørende for om du vil overleve et angrep

Forskerne monterer et sikkerhetsglass noen meter inn i røret for å demonstrere hvordan det reagerer når det blir utsatt for en eksplosjon. Ved å gjøre slike fysiske eksperimenter kan de overføre det de ser til matematiske datamodeller, slik at de kan brukes til beregninger i alle typer bygninger. For eksempel når regjeringskvartalet i Oslo skal bygges opp igjen etter terrorangrepet 22. juli.

– Arkitekter elsker glass, og en glassfasade vil være veldig sammensatt, sier professor ved institutt for konstruksjonsteknikk, Magnus Langseth.

Derfor må forskerne også finne ut hvordan glasset oppfører seg når det for eksempel er en del av ei glassrute, slik at man kan utvikle ei rute som er mest mulig sikker for folk som jobber innafor glassveggen.

– Det vi ønsker å oppnå er at man kan designe bygninger på en sånn måte at menneskene som er der ikke blir utsatt for et farlig eksplosjonstrykk eller farlige fragmenter. Det kan være helt avgjørende for om du vil overleve et terrorangrep eller ikke, sier Langseth

– Stor mangel på kunnskap

I Norge tenker man på at bygninger og konstruksjoner får belastninger fra vind, snø og frost, men ifølge forskerne vil det ha helt andre konsekvenser når trykket kommer fra en eksplosjon som varer i et millisekund eller et mikrosekund.

– Det er stor mangel på kunnskap om konstruksjoner utsatt for en ekstrem belastning fra for eksempel en eksplosjon, så dette er et område hvor Norge og verden er nødt til å gjøre et krafttak, Langseth.

Det er flere i verden som har et sjokkrør eller «shock tube», men størrelsen på denne og det forskerne mener de kan bruke den til er unikt.

– Det gjør at vi blir satt enda mer på verdenskartet når det gjelder å kombinere forskning i laboratorium med modellering og analyse, sier han.

Håpet er at Norge og NTNU dermed også blir mer attraktive samarbeidspartere for andre som driver med lignende forskning.

– Vi kjøper mye løsninger utenfra og vi må da gjøre egen forskning for å sjekke om de løsningene holder mål eller ikke, mener han.

– Vil bidra til et sikrere samfunn

I årene framover skal NTNU bruke laboratoriet i undervisninga og utdanne flere forskere som kan bruke røret og laboratoriet til å utvikle konstruksjoner som tåler å bli utsatt for eksplosjoner og terrorhandlinger.

– Vi utdanner 30–40 masterkandidater hvert år og de vil kunne ta sin masteroppgave her i laboratoriet, samtidig som at det er knyttet opp mot den løpende forskningsaktiviteten.

– Vi håper at vi rett og slett skal gi et bidrag til et sikrere samfunn i Norge, sier Langseth.

Sjokkrøret er delvis finansiert av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og i går var representanter fra Forsvarsbygg, Norges forskningsråd og Stortinget i Trondheim for å offisielt åpne laboratoriet.