Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot økosystemer, planter og dyr. De kan utkonkurrere stedegne arter, bringe med seg sykdommer eller ha andre, uforutsette skadevirkninger på naturmangfoldet.
–Vi skal lage en økologisk risikovurdering av et stort antall arter som kan true naturmangfoldet i Norge, sier prosjektleder Lisbeth Gederaas, seniorrådgiver i Artsdatabanken i Trondheim.
Regjeringen arbeider med nye forskrifter om import av fremmede arter og fremmede treslag. Det er uenighet på flere områder, særlig når det gjelder bruk av utenlandske treslag i skogbruket.
Gederaas vil ikke kommentere disse diskusjonene.
– Vår oppgave er å framskaffe kunnskapsgrunnlaget om artene. Så blir det opp til politikere og forvaltning hvilke tiltak som skal iverksettes, sier hun.
Over 1.000 arter
Ti ekspertgrupper med til sammen nesten femti fagfolk fra 16 forskjellige forskningsinstitusjoner er engasjert i arbeidet med den nye svartelista, som etter planen skal legges fram i juni 2012.
Mellom 1.000 og 2.000 fremmede arter, fra alger, sopp og planter til fugl, fisk og pattedyr vil bli vurdert.
Til grunn for vurderingene ligger en helt ny metode som senter for bevaringsbiologi ved NTNU har utviklet sammen med Artsdatabanken.
Den er kvantitativ og universell og kan brukes på alle arter i verden. Den gir både informasjon om risikoen for spredning og den økologiske effekten av fremmede arter.
– Dette er utfordrende faglig nybrottsarbeid, som nok vil bli fulgt med interesse langt utenfor Norges grenser. Norske fagmiljøer er kommet langt i dette arbeidet, sier Gederaas.
Spredt av mennesker
Fremmede arter defineres som arter som ved hjelp av menneskelig aktivitet er spredt til områder der de ikke hører naturlig hjemme.
Det kan dreie seg om bevisst utsatte arter, arter som har rømt fra fangenskap eller arter som kommer som blindpassasjerer.
– Vi vil også vurdere arter som er kommet til naboland på grunn av menneskelig aktivitet, og som sprer seg videre til oss. Vi vil også ta for oss såkalte dørstokkarter, som vi kan vente å få til Norge, forteller Gederaas.
Føre var
Skadevirkninger av fremmede arter oppdages ofte først når spredningen i naturen er kommet langt. Da kan det være vanskelig og kostbart å gjøre noe med problemene. Mer kunnskap om de økologiske virkningene av fremmede arter gir bedre grunnlag for å være føre var, sier Gederaas.
Artsdatabanken laget sin første svarteliste over fremmede arter i 2007. Da ble 217 fremmede arter risikovurdert.
– Svartelista i 2007 var nærmest et pilotprosjekt. Nå vil vi vurdere langt flere arter, og vi har også en helt annen og nyutviklet metodikk, sier Gederaas.