– Det som bekymrer oss mest er private utbyggere som bruker konsulenter som ikke holder mål. Det er sørgelig, sier regionsjef Kari Øvrelid i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
NVE har ansvaret for forebygging av skredulykker. Derfor har de en kontrollfunksjon når reguleringsplaner skal godkjennes i kommunene.
Hvert år må NVE sette ned foten for nesten 100 slike planer på grunn av fare for skred, viser dokumenter NRK har fått tilgang til.
De fleste av disse sakene handler om kvikkleire – og mangelfulle rapporter.
– Vi har mye å gjøre. For vi finner ofte flere sider ved utredningene som ikke er på plass, sier Øvrelid.
Alltid en risiko å bygge på kvikkleire
NVE har siden det dramatiske Gjerdrum-skredet påpekt at det i utgangspunktet er trygt å bo på kvikkleire. Likevel legger de ikke skjul på at nye inngrep kan være farlig.
Derfor stoppes mange reguleringsplaner av NVE når kommunene ber dem se på planene.
– En innsigelse er et alvorlig inngrep i en kommunal planprosess. Det stopper kommunens rett til å godkjenne saken selv. Men vi må bruke det verktøyet vi har, understreker Øvrelid.
«Rapporten inneholder betydelige mangler»
Hvis utbyggere skal bygge på steder der det enten er kjent at det er kvikkleire eller det er sannsynlig at det finnes, må de levere en rapport til kommunen sammen med reguleringsplanen.
Rapporten må vise at grunnforholdene er vurdert av fagfolk. Disse fagfolkene er ofte private konsulentselskap som utbyggerne betaler for.
NRK har fått innsyn i flere av sakene hvor NVE har kommet med innsigelser de siste årene.
De geotekniske undersøkelsene og vurderingene i disse sakene er tidvis svært dårlige.
Sikring kan gjøre utbygging dyrere
Rapportene mangler ofte en uavhengig kvalitetssikring. Dette vil NVE ha når det er snakk om planlagte utbygginger av boligfelt.
Det vil si at undersøkelsene og vurderingene har blitt sjekket og godkjent av en kvalifisert tredjepart.
– Kvaliteten på disse rapportene varierer veldig. Derfor må vi passe på, forklarer Øvrelid.
I en del tilfeller hvor det er planlagt at det skal bygges på kvikkleire, må utbyggeren også sørge for sikringstiltak. Dette kan gjøre utbyggingen dyrere.
Kommune og utbygger har ansvaret
Det er kommunene som egentlig har ansvaret for at sikkerheten blir ivaretatt i plan- og byggesaker. Men kompetansen til å vurdere kvikkleirefare er liten i Kommune-Norge.
– Det er urealistisk at småkommuner skal ha en egen geoteknisk avdeling slik som Trondheim. De er jo en av landets største kommuner, som dessuten har mye kvikkleire i grunnen, sier professor i geoteknikk ved NTNU, Gustav Grimstad.
Dermed må mange kommuner stole på at utbyggerne og konsulentene følger reglene i disse sakene.
Kommunene er også avhengig av at NVE oppdager feilene og setter ned foten hvis alt ikke er på stell.
Peker på useriøse aktører
– Ikke alle rådgivende ingeniører besitter rett kompetanse innen geoteknikk og ikke alle aktører opptrer like seriøst. Om det går an å få tak i noen som kan gjøre en jobb billigere, så er det nok noen som går den veien, sier Grimstad.
NVE trekker først innsigelsen sin dersom kommunen og utbygger sørger for at det NVE krever blir innfridd. Som oftest skjer dette etter en viss tid, men noen ganger ender saken hos Statsforvalteren som må mekle mellom partene.
Det er ikke slik at NVE alene kan være en slags garantist for all kvikkleire i Norge, påpeker Øvrelid.
– Vi er avhengig av at de som bor i områdene følger med. Og at kommunen er bevisst. Og at tiltakshavere og utbyggere skjønner alvoret i dette.
Flest innsigelser i Midt-Norge og på Østlandet
I Norge er det Trøndelag og Østlandet som er mest utsatt for kvikkleireskred.
Det er også her NVE har kommet med flest innsigelser de siste ti årene. Spesielt i de tettbygde områdene på Hadeland, Ringerike, Romerike, Oslo-området, Follo og Østfold som har mye dårlige grunnforhold.
Over 110.000 nordmenn bor på kvikkleire.
NRK har med data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kartlagt hvilke bebodde områder i Norge som er mest utsatt for kvikkleireskred:
Hei!
Har du lyst til å dele noen umiddelbare tanker? Eller har du konkrete tips vi bør kikke nærmere på? Ta gjerne kontakt.
Jeg har tidligere rapportert om blant annet filleristing av spedbarn, trusler om skoleskyting, sabotasje av vindkraftutbygging, ulovlig hjemmebrenning, dumping av lakseluskjemikalier og den usynlige hånden som tar kvelertak på bygdelivet.