Hopp til innhold

Vil ikke lenger at studentprestene skal ha fast plass på universitetet

Studenttinget ved NTNU vil at alle religioner skal behandles likt.

Emma Skjølberg og Martin Braut Tjelle står utendørs. Det er snø på bakken. Martin har på en genser med logoen "studentprest!

OVERRASKET: Prest Martin Braut Tjelle ble overrasket da studentene vedtok å fjerne tilbudet om studentprest fra campus. Han får støtte fra studenthumanist Emma Skjølberg.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Fem prester ansatt i Den norske kirke er tilknyttet NTNU i dag, og har egne arealer på campus hvor de jobber fra. Ordningen ble innført på 80-tallet.

Men nå kan det bli slutt, hvis studentene på NTNU får det som de vil.

Andre religioner vil også ha plass

– Vi vil ikke forskjellsbehandle, sier Andreas Knudsen Sund, leder for studenttinget ved NTNU.

Norges største universitet har base i Trondheim, på Gjøvik og i Ålesund. De vel 40.000 NTNU-studentene utgjør et stort mangfold av kulturer, religioner og livssyn.

Men bare studentprestene har egne arealer på campus.

Flere har imidlertid spurt om å få det, både Human-etisk forbund og Muslim Students Association (MSAT).

I januar etablerte NTNU en arbeidsgruppe som skal se på problemstillingen. Under sist studentting, i midten av mars, ble det fattet vedtak om at det ikke lenger skal settes av areal til livssynsorganisasjoner på NTNU. Verken til studentprestene eller andre religioner og livssyn.

Khrono skrev om saken først.

Studenttinget fattet vedtaket – med et forbehold.

Andreas Knudsen Sund, leder av Studenttinget ved NTNU

NEI TIL RELIGION PÅ CAMPUS: Et flertall i studenttinget ved NTNU har vedtatt at studentprestene ikke lenger skal få fastsatt areal på campus. Andreas Knudsen Sund leder studenttinget.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Viktig med en samtalepartner

Ifølge Sund var denne saken vanskelig å ta opp. Studentprestene tilbyr nemlig noe som mange studenter setter pris på; en samtalepartner.

– Dette er et tilbud som betyr mye for mange, fastslår Sund.

Derfor fattet de vedtaket med et forbehold om at universitetet viderefører tilbudet om noen å prate med. En livssynsnøytral samtalepartner, sådan.

Det er NTNU-ledelsen som skal avgjøre om studentene får det som de vil eller ikke, men studentenes vedtak skal veie tungt.

Lesesaler og auditorier foran prestene

Et alternativ til å «kaste studentprestene på dør», er å la alle livssynsorganisasjoner få sin egen avdeling på campus. Men dette tar for mye plass, sier Sund.

NTNU har en svært presset arealramme, og den blir enda mer presset fremover.

– Hvis studentprestene skal fortsette å få avsatt areal, må også andre få det. Vi vil heller prioritere areal til undervisning, lesesaler og studentfrivillighet enn til studentprestene, sier han.

Sund mener Den norske kirke bør ha forutsetninger til å skaffe egne lokaler et annet sted.

– Vedtaket sier at NTNU skal formidle at tilbud som studentprest finnes, selv om det ikke finnes på campus.

Studentprest: – Terskelen blir høyere

– Personlig ble jeg nok litt overrasket og litt lei.

Det sier en av studentprestene ved NTNU, Martin Braut Tjelle, om vedtaket studentene har fattet.

I dag er han tilgjengelig der studentene er: på campus på Dragvoll i Trondheim. Et stort, svart skilt i den glassoverbygde gata viser vei til «studentprestene». Lokalene deres er på cirka 75 kvadratmeter, og består av tre kontor og et kjøkken.

Mange studenter kommer dit, sier presten. Og ikke nødvendigvis for å prate om tro. Han mener det er en fordom at studentprestene kun er for kristne.

– Jeg pleier å spørre hva de ønsker å prate om, at de har kommet til en prest, men at jeg vet at ikke alle som prater med oss tror. Mange sier at de ikke er interesserte i å prate om tro, men at det er godt å prate med noen.

Portrettbilde av studentpresten på NTNU, Martin Braut Tjelle

STUDENTPREST: Martin Braut Tjelle er en av fem studentprester på NTNU. De deler en 300 prosent stilling, og er stasjonert i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Det han og prestekollegene hans ønsker seg, er ikke et livssynsnøytralt campus – men et livssynsåpent campus.

– Der vi kanskje kan ha en imam og en rabbiner og andre som kan bidra med kompetansen sin. Et samarbeid for å møte studentene og deres behov.

Løsningen er ikke å flytte til et lokale et helt annet sted enn på campus, ifølge Tjelle. Han mener det nærmest blir som å fjerne tilbudet:

– Jeg er opptatt av å gjøre terskelen så lav som mulig og porten så bred som mulig. Jeg har også en jobb som vanlig prest. Der kommer færre og ønsker denne typen samtale.

Også Human-etisk forbund synes det er en dårlig idé

Humanistisk forbund har altså spurt om å få lokaler på NTNU for å være tilgjengelige for studentene. Dette spørsmålet var med på å utløse debatten om livssynsnøytralt campus.

– Jeg savner å se grundigere på et livssynssenter som alternativ: En samlet tjeneste som kan inkludere flere i et samarbeid, sier Skjølberg til NRK.

Hun er helt enig med studentprestene i at tilstedeværelse på campus er helt vesentlig:

– Det å være på campus vil gjøre tilbudet bedre for studentene, fastslår Skjølberg.

Studenthumanist ved NTNU, Emma Skjølberg

STUDENTHUMANIST: Emma Skjølberg vil samarbeide med prester og andre religioner og livssyn på et livssynssenter på campus.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK