Norsk offiser hedres som Monuments Man

Torsdag hedres hans deltakelse i denne meget spesielle delen av alliert krigsinnsats. Det skjer under en stor mottakelse i den amerikanske kongressen, i The Emancipation Hall i Washington, der Kavli blir tildelt The Congressional Gold Medal post mortem. Guthorm Kavli døde i 1995.

For å motta medaljen på vegner av sin far, reiser Kavlis to sønner Pål og Dennis, samt to av den norske kunst-krigsheltens barnebarn, Lars Guthorm og Liv Johanna Kavli.

Kjent gjennom filmen The Monuments Men.

Historien om offiserene som skulle være med og sikre kunstskatter fra å bli ødelagt i det allierte felttoget mot Nazi-Tyskland på slutten av 2. verdenskrig, har fått ny aktualitet gjennom George Clooneys nylige storfilm "The monuments Men".

Trondheimeren Guthorm Kavli var den eneste nordmannen som deltok i denne unike krigstjenesten.

Deltakere fra tretten allierte land

The Monuments Men ble opprettet i 1944, under foreberedelsene til det endelige allierte felttoget mot det tyske 3. rike.

Spesialutdannete offiserer, såkalt "Monuments and Fine Arts Officers" skulle med sin kunnskap være med og bidra til at kjente minnesmerker og uerstattelige kunstgjenstander ikke ble ødelagt.

Offiserene skulle utplasseres i de forskjellige armeene og opptre like bak frontstyrkene. Der skulle de rettlede i hvordan krigshandlingene på en best mulig måte kunne verne forhistorien i Europa fra å bli ødelagt.

The Monuments Men fikk deltakere fra tilsammen 13 europeisk nasjoner.

Kunstbeskyttelsesgruppene, som dette i realiteten var, bestod av i alt 350 allierte offiserer og menige, som skulle ha spesielt øye for hva man under krigshandlingene burde være forsiktige med å ødelegge for alltid.

Men soldatens liv kommer først

I en ordre fra general Eisenhower i mai 1944, ble de allierte troppestyrkene meddelt at man under det allierte angrepet på de tysk-kontrollerte områdene som skulle nedkjempes og overtas, skulle prøve så godt det var mulig å unngå og skade uerstattelige kulturverdier.

Men ordren sa samtidig at dersom man stod overfor et valg "kommer soldatens liv først."

Den gruppa Guthorm Kavli var del av, bestod av tolv offiserer.

Arkitekter og kunsthistorikere

Alle de tolv var enten arkitekter eller kunsthistorikere og amerikanere eller briter, med unntak av nordmannen Kavli.

Øverste leder i Kavlis gruppe var Sir Leonard Woolley, en arkeolog som var berømt for sine utgravinger i Ur, i det gamle Mesopotamia, dagens Irak, i mellomkrigstida. Ifølge kristendommen er Ur ved utløpet av Eufrat, stedet for Abrahams fødested.

Trondheimsgutt på Hegra festning

Guthorm Kavli var født og vokste opp i Trondheim, og studerte arkitektur ved Norges Tekniske Høyskole da krigen kom.

Han deltok i 1940 i den nærmest legendariske norske motstanden på Hegra festing i Stjørdal, der general Holtermann og hans soldater holdt stand til 5. mai, innen de overga seg.

Arkitektur- og kunststudier under krigen

Etter et kort opphold i tysk fangenskap i Norge, ble Guthorm Kavli sluppet fri og flyktet til Sverige, der han først tok opp studier i kunsthistorie i Uppsala, noe han forøvrig fullførte etter krigen.

Så bar det til krigsinnsats i England, og det var her, midt under krigen, han kom inn i arbeidet som han denne uka hedres for, tjue år etter sin død.

I London hadde han da starta på arbeidet med boka "Norwegian archtecture past and present", som seinere kom ut. Kavli tok for øvrig senere doktorgrad, på prosjektet "Trønderske trepaleer", med utgangspunkt i Trondheim, hans mest kjente bokverk, blant nokså mange.

I London traff han sin senere kone, Joan Power Kavli.

Fra Paris til Rhinen

Guthorm Kavli kom til Paris 21. februar 1944, fra London. Etter en lengre periode i den franske hovedstaden, var han med under frigjøringen av Tyskland våren 1945.

Arbeidet var på ingen måte ufarlig. To i Kavlis tolvmannsgruppe mistet livet i løpet av tida oppdraget varte.

Da de kom fram til byen Klewe, som var holdt av 1. kanadiske arme, nordvest i Northrein-Westfalen, på grensen mellom Nederland og Tyskland, fikk de høre at en soldat fra gruppa deres, Balfour, dosent ved Cambridge-universitetet, var drept av en granat to dager før de kom.

Klewe, som ligger ikke langt fra Rhinen, på det tidspunkt grense mellom de tyske og de allierte styrkene, var en eneste ruin da de kom.

Svært mange verdifulle bygninger i området var ødelagt eller delvis ødelagt.

Ved Emmerich noe vestover, like ved elve-fronten, ble Kavlis gruppe utsatt for heftig tysk artilleri-ild.

Fant Rembrant i sandstengruve i Maastricht

Deretter kom de til Maastricht, der Kavli, slik han selv forteller det i sin selvbiografi fra 1992, var med inn i sandstensgruvene utenfor byen, der man blant annet fant oppbevart store kunstsamlinger fra Rijksmuseum i Amsterdam.

Ett bilde var Rembrants "Nattevakten" som på grunn av den uvanlige størrelsen, var rullet opp på en tresylinder for å bli bevart.

Gruven var av tyskerne innrettet som et fullverdig lagringssted, med kunstig oppvarming og konstant fuktighet, forteller Kavli, i sin egen beretning om denne tida.

Ikke alle allierte soldater var helter

I disse dagene i Maastricht, traff Kavli Daily Mail-journalisten Rohna Churchill. Hun fortalte at ikke alle de allierte soldatene opptrådte helt som de burde.

Hun sa rett ut at problemet med plyndring foretatt av de allierte troppene i Tyskland var meget stort. "De stjeler og plyndrer alt de kommer over", sa hun.

Marienmünster og det ødelagte Aachen

Etter å ha forlatt Maastrich kom Kavli til storbyen Aachen, en fullstendig folketom by forlatt av tyskerne i september 1944, tatt over av de allierte, men ikke tatt i bruk. Dette var 17. mars 1945.

Nesten alle hus var skadd i kamper.

Den stolte katedralen Marienmünster, fra Karl den store tid, stod likevel like hel, skånt for skader. Kirken var med Kavlis ord "et praktfullt stykke romansk så vel som gotisk arkitektur".

Men tilstanden ellers var forferdelig.

Under befaring i den sønderknuste byen kunne en tysk arktekt, lærer på den tekniske høyskolen i byen, fortelle om tilstanden på verneverdige bygninger og minnesmerker i byen erobret av de allierte, at "alt var ødelagt".

Kavli forteller videre: "Arkitektens assistent, en ung kvinnelig arkitekturstudent, snudde seg vekk og kjempet med gråten."

Malte hele livet

Guthorm Kavli var i tillegg til sin interesse for kunst og kunsthistorie, arkitektur og fortidsvern, hele livet en aktiv maler og tegner, mest i det private, men bilder foreligger det mange av, i den norske krigsheltens indre krets.

Han malte hele livet. Også Kong Olav hadde glede av Guthorm Kavlis tegne- og malerferdigheter, da han fra 1962 ble ansatt som slottsforvalter, en stilling han hadde til 1988.

Ofte tegnet den helt spesielle norske krigsdeltakeren en skisse han kunne overrekke kongen privat.