Her er Norges første oppdrettsanlegg

Det var under de arkeologiske utgravingene i Erkebispegården at de fant en kjeller med et myntverksted og en konstruksjon som man først ikke skjønte helt hva var. Kunne det være en vanntank eller en latrine? Funn av insekter, planterester, sporer fra grønnalger, og ikke minst en godt bevart bakpart av en karpefisk, er imidlertid gode holdepunkter på at det har svømt fisk her for om lag 500 år siden,

Mat for rikfolk

Slike fiskedammer er et typisk importprodukt fra slottsmiljø lenger sør i Europa. Det var rikfolk som hadde fersk fisk på menyen, og de kontinentale oppdrettsfiskene var karpe og gjedde.

– Dette oppdrettsanlegget, karpedammen, var på denne tiden en sjeldenhet her i Norden. Man må helt til Nederland for å finne tilsvarende anlegg, sier førsteamanuensis Anne Karin Hufthammer ved Bergen Museum, Universitetet i Bergen.

Plass til flere fiskeslag

Om dammen i Erkebispegården også har inneholdt gjedde, vet vi ikke sikkert. Vi vet at den siste erkebiskopen, Olav Engelbrektsson (ca. 1480-1538) hadde både karpefisk og tørkede gjedder på menyen.

Fiskedammens konstruksjon har også gjort det mulig å ha flere ulike fiskeslag. Dammen er 13 meter lang og 4 meter bred, laftet i tømmer til en kasse. Det midtre partiet er ødelagt av en yngre kjeller, men ellers er dammen godt bevart. Dammen er inndelt med skillevegger i minst to kammer. Dette var nødvendig hvis de skulle ha flere fiskeslag i dammen, fordi f.eks. gjedda ville ha spist karpen.

Statussymbol

Zoologen Christopher K. Currie, som er spesialist på fiskedammer, mener at dammen i Erkebispegården har vært et "servatorium" – et slags kjøkkenklart ferskfiskreservoir, mens de egentlige fiskedammene for oppdrett "vivarium" kan ha ligget lenger unna.

For rikfolk i Europa kunne en fiskedam være en del av matproduksjonen eller en viktig del av et hageanlegg. Fiskedammen i Erkebispegården har uansett vært et statussymbol, som en matkilde eller en utendørs del av et slottsanlegg.

Steinvikholmen og Austrått

Erkebiskop Olav Engelbrektsson fikk også bygd en karpedam ved sin "moderne" borg på Steinvikholmen i Trondheimsfjorden. Også på Austråttborgen var det fiskedammer, men vi vet ikke sikkert om de ble anlagt så tidlig som i fru Inger av Austråtts tid (ca. 1475–1555).

Men vi vet at fru Inger i 1535 bestilte to levende gjedder fra erkebiskopen der hun etterlyste "to levende gjedder som Deres Nåde har lovet meg i lang tid".

– Tilhørte man den økonomiske eliten i middelalderen, ble man bare nødt til å servere gjedde og annen ferskvannsfisk, hvis man ville være med på notene. Og det ville hun tydeligvis, fru Inger av Austrått, skriver Morten Sylvester, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet i artikkelen "Fersk fisk til Austrått".

Kilder:
– Fiskedam i Erkebispegården – Sæbjørg Walaker Nordeide og Anne Karin Hufthammer (SPOR 1993)
– Fersk fisk til Austrått – Morten Sylvester (SPOR 2008)