Nordtrønderne har tre ganger tidligere stilt opp for forskere og politikere i lignende undersøkelser. Den fjerde Hunt-undersøkelsen planlegges i 2017.
- LES OGSÅ:
– Ei gullgruve
– Vi har hatt tre helseundersøkelser i Nord-Trøndelag som har vært en stor suksess. Nærmest ei gullgruve for hele verden, sier Hunt-leder Steinar Krokstad.
De nordtrønderske blodprøvene og alle de andre prøvene og spørsmålene folk i fylket har stilt opp på, er blitt en uuttømmelig kilde for .
– Dette er ennå på planleggingsstadiet, men vi føler vi ikke kan stoppe ennå. Det er ingen vei utenom. Neste gang håper vi også å få med barn helt ned i ti-årsalderen. Tidligere har grensa gått på 13 år, sier Krokstad til NRK.
De forrige helseundersøkelsen ble avviklet i 1984-86, 1995-97 og i 2006-08.
Følger folk over år
– Gjennom disse undersøkelsene kan vi følge folks helse og utvikling over mange år. Det er unikt for forskere. Nå vil vi ha med unger før de kommer i puberteten også. Tida før puberteten er viktig, og velferdssamfunnet fører til endringer i helsa tidligere enn før, mener Krokstad.
Hunt gir forskere svar på utviklingen i folkehelsa, og den er viktig for forskning på helse- og sykdommer.
– Noe av utfordringen blir å få nordtrønderne til å stille opp. Deltakelsen har stadig gått nedover, og dette må vi få gjort noe med. Mange har nok gått lei av alle prøvene og spørsmålene, men samtidig forlanger folk kunnskapsbaserte helsetjenester. Nordtrønderne kan jo selv være med på å gi en gave til verden på dette området, mener Hunt-lederen.