Den eksperimentelle studien som er gjort ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, viser at det er en klar forskjell i nordmenns holdning til innvandrere når det vises bilder av personer med og uten hodeplagget,
.Det utslagsgivende for folks skepsis var dermed ikke kvinnens religiøse bakgrunn, men hijaben som dekket kvinnens hår.
Høy kostnad
– Kostnaden ved å bære hijab er ganske høy. Men uten hijab er holdningene til muslimske kvinner ikke mer negative enn holdningene til andre kvinner med innvandrerbakgrunn, sier professor Marko Valenta.
Men han er svært forsiktig med å trekke konsekvenser for integreringsdebatten i Norge.
– Hvis kvinner som bærer hijab går til det skritt å ikke ha slike plagg, kan det gagne dem. Jeg vil understreke at dette bare er noe vi objektivt observerer. Vi vil absolutt ikke si at kvinner bør ta av seg hijaben, sier forskeren til avisa.
Marko Valenta er positivt overrasket over at folk ikke er mer skeptiske mot den muslimske kvinnen uten hijab enn mot den kristne.
Symbol på fremmedhat
Forskerne hadde forventet at hvis en og samme kvinne ble presentert som muslim og ikke muslim, så ville bildet der hun presenteres som muslim skåre dårligere. Men det var ikke tilfelle.
– Hijab ser ut å ha blitt et viktig symbol på «fremmedhet». Det hadde vært interessant å vite nøyaktig hvilke negative konnotasjoner hijab vekker i majoritetsbefolkningen, sier forsker Zan Strabac som har arbeidet sammen med Valenta om denne studien.