Fredag kveld har Norges lengstlevende spel premiere. Alle replikker og all koreografi må nå sitte.
Regissør Marit Moum Aune.
Foto: Ella Berit Strugstad Mathisen / NRK
– De tilba en volse, som er en innpakket hestepenis med krydderurter, sier regissøren.
Foto: Frank Almås / NRKRegissør Marit Moum Aune går igjennom en scene med skuespillerne. Scenen viser at Olav Haraldsson ikke var nådig, heller ikke mot sin egen bror.
– Dette er en tid hvor kristendommen overhode ikke har befestet seg i Norge. Menneskene er døpt og kristne, men lever hedenske liv. Blodhevn var også et krav, så det er klart at det blir ganske heftig når det gjelder vold og sex, sier Moum Aune.
- Les:
Dyrker fruktbarheten
Spelet om Heilag Olav handler om brytningstiden mellom hedendom og kristendom, og om bondefamilien på Sul som plutselig får kongshæren inn på gårdstunet.
I den gresskledde bakken ligger gårdsfolket og simulerer sex. Det blir slått hardt ned på av den nye kristne kongen.
Moum Aune ønsker å komme nærmere virkeligheten som den var i 1030.
– Den gamle hedenske troen var fruktbarhetsorientert. De tilba en volse, som er en innpakket hestepenis med krydderurter. Den hadde de i husene sine og brukte i ritualer. Den bruker vi også i forestillingen, sier regissøren.
Hun sier at det å dyrke fruktbarheten, avkom og grøden på jorda hang nøye sammen i en syklus, og ble på mange måter brutt opp av kristendommen.
- Les:
– Det går aldri ut på dato
Spelet om Heilag Olav ble første gang satt opp i 1954, og siden da har nesten 800.000 personer sett forestillingene.
Forfatter og spelkjenner Yngve Kvistad mener den enorme dugnadsviljen er en viktig årsak til at spelet har levd så lenge.
– I tillegg er det spelet i seg selv, Paul Okkenhaugs formidable musikk og Olav Gullvågs tekst. Det er mange myter om Gullvågs drama. At det skal være grunt, dramaturgisk dårlig og flatt, men det viser seg jo at det ikke er riktig.
Han er overbevist om at spelet vil leve til evig tid.
– Det at spelet har overlevd i 60 år er jo et bevis på at det inneholder så mange kvaliteter og er nærmest utømmelig som tolkningsgrunnlag. Det handler om nasjonens vugge, hvem vi var og hvem vi ble. Det går aldri ut på dato.
