Artikkelen begynner tilbake i 1988, da de to NTNU-forskerne Edvard Ingjald og May-Brit Moser ennå ikke var forskere, men ivrige psykologistudenter. De prøvde på sitt ikke-akademiske vis, å overtale nevroforskeren Per Oskar Andersen i Oslo til å la dem få forske sammen med han.
De ville arbeide i krysningpunktet mellom fysiologi og atferd. Og de tok ikke nei for et nei, ifølge New York Times.
Uakademisk bakgrunn
– Ingen av oss kommer fra akademiske familier. Vi visste ikke noe om omgangsformene innenfor akademia, sier sier Dr. May-Brit Moser til journalist James Gorman.
I portrettet i New York Times mandag fortelles den fantastiske historien om de oppsiktsvekkende resultatene forsker-ekteparet har kommet fram til.
Amerikanerne kan også lese om arbeidet som gjøres under deres ledelse på The Kavli Institute for Systems Neurosciende / Centre for neural computation ved NTNU i Trondheim.
Svært fornøyd med presisjonsnivået
Edvard Ingjald Moser er selv i Washington på et rådsmøte i Society for Neuroscience. Han har selv lest NYT-artikkelen, og er veldig fornøyd med måten forskningen blir gjengitt.
– Både jeg og andre her mener komplekse fenomener er veldig godt forklart, samtidig som det er presist og korrekt.
Satsing i USA
Edvard Moser har fått mange tilbakemeldinger fra kolleger i USA.
– Alle synes det er et flott oppslag og en god fronting av faget neuroscience, som er spesielt viktig nå for tiden her borte, sier Edvard Moser.
Moser viser til presidend Barack Obamas nye forslag til satsning på hjerneforskning (The BRAIN initiative).
– Dette skjer samtidig med store nedskjæringer generelt på grunn av den amerikanske budsjettsituasjonen.
Priser i fleng
Moser-ekteparet har travle tider. Fredag skal de ta i mot Fritjof Nanse pris for fremragende forskning, som deles ut av Fridtjof Nansens Fond til videnskabens fremme og de dermed forbundne fond.
5. april fikk ekteparet publisert enda en artikkel i det prestisjetunge forskningstidsskriftet Science, denne gangen om en ny metode for å kunne måle aktiviteten i hjernen ved hjelp av lys. Med denne metoden har de klart å finne hvordan hjerneceller kommuniserer med hverandre, og hvilke celler som snakker med hverandre i hjernens senter for stenssans.
Dette er deres tiende store forskningsartikkel i Science. I tillegg har paret ni hovedartikler i tidsskriftet Nature.
Foskerparet ble også nominert til Adresseavisens og NRK Trøndelags pris Årets Trønder 2012. Men her ble de slått av teknologigründerne i microchip-bedriften Atmel.
