Moren til den gravide kvinnen som døde: – Hun ble pint til døde

Kalenderen viser februar og familien er i Trondheim. Det er tidlig på dagen da magesmertene starter.

Hun løper på do, men kommer ikke tilbake.

Utenfor blir mor Siv Heimstad bekymret og løper inn.

– Der finner jeg henne i fosterstilling på gulvet, og med så store smerter at hun ikke klarer å stå på beina. Like etter kom ambulansen som kjørte henne til St. Olavs hospital, forteller hun.

Smerter under forrige svangerskap

Der blir det gjort undersøkelser, men ikke funnet noe som urovekker helsepersonellet.

En måneds tid senere kommer smertene tilbake for fullt. 25-åringen, som var bosatt i Rørvik i Trøndelag, er nå i uke 21 av svangerskapet, og trenger akutt hjelp.

– Allerede der blir hun møtt med en skepsis og et inntrykk av at ingen tror på henne. Hun blir sendt like fort ut som hun kom inn.

25-åringen har tidligere blitt fedmeoperert ved Sykehuset Namsos, og fikk beskjed etter endt operasjon å ta kontakt dersom hun skulle få magesmerter.

Det kunne være komplikasjoner med tarmene, og viktig å få undersøkt, fikk de beskjed om.

– Hun hadde smerter under sin forrige graviditet også, men heller ikke da ble det gjort noen undersøkelser i frykt for å skade fosteret. Det er et under at hun overlevde den gangen, sier Heimstad.

Paracet og treningstips

Tirsdag konkluderte Fylkesmannen i Trøndelag med at sykehuset og ansvarlig kirurgisk overlege ikke ga kvinnen forsvarlig helsehjelp.

– Sykehuset har brutt forsvarlighetskravet i spesialhelsetjenesteloven, som betyr at den helsehjelpen som ble gitt til henne ikke er i tråd med det som forventes etter ferske helselovgivninger, sto det i rapporten.

Hjemme hos familien Heimstad sitter de hjelpeløse og med en endeløs sorg.

– Noe av det verste er alle de ulike begrunnelsene vi fikk høre da hun ble sendt hjem. Den ene gangen klarte hun ikke å gå, så de trillet henne ut i rullestol. I hånda fikk hun en pakke paracet og beskjed om å trene muskulaturen i ryggen, for den var for svak.

Mistet tilliten til sykehuset

Moren gir fra seg et hikst og puster ut. Hun har siden 21. mars kjempet mot sykehuset, og mener behandlingen de mottok må få konsekvenser.

Men kampen hun daglig gjennomgår for å prosessere tapet på sin egen datter, kommer som et hardt slag i magen hver gang når hun innser hva som har skjedd.

– Ingen skal miste sitt eget barn, og i hvert fall ikke på denne måten. Hun ble pint til døde.

Stedet, som familien mente skulle være et sikkert sted å dra, opplevdes som å være det stikk motsatte.

– Jeg har ingen tillit til Sykehuset Namsos, det har forsvunnet fullstendig. Jeg klarer ikke tanken på at noen i familien kanskje må dra dit, om det skulle skje noe alvorlig igjen. Hvis jeg har krefter nok til å sette en stopper for det, så gjør jeg det.

• Takknemlig for støtten til broren som brått mistet samboeren og deres ufødte barn

– Tok det ikke nok på alvor

– For vår del handler det nå om å vise at vi er den tilliten verdig, men vi har forståelse for at familien opplever at den er brutt.

Det sier fungerende administrerende direktør ved Helse Nord-Trøndelag, Paul Georg Skogen.

Både han og Sykehuset Namsos er forelagt de sterke påstandene fra Heimstad og er også kjent med at NRK omtaler saken. Skogen opplyser at de ved sin gjennomgang av saken ser at de ikke i tilstrekkelig grad fanget opp kvinnens smerter og tok de nok på alvor.

– Smertene svingte i karakter og alvorlighet og der var mange forhold som kunne være medvirkende til hennes plager, sier Skogen.

Går gjennom rutinene

Han mener det uansett er helsepersonellet sitt ansvar å undersøke og klargjøre bakenforliggende årsak. De innser at de ikke gjorde nok og fikk tatt den viktigste undersøkelsen som viste hva som faktisk var problemet, før det var for seint.

De pårørende har hatt en kontaktperson i avdelingen som regelmessig har vært i kontakt med dem hele tiden etter hendelsen, og direktør Tor Åm, klinikkleder og fagsjef har hatt og vil ha oppfølgende møter med dem.

Siden dødsfallet i mars har sykehuset jobbet med å bedre rutiner og gjenta opplæring i de ulike avdelingene.

– Vi har tett oppfølging av de ansatte som har vært involvert, samt gjennomført gjentatt opplæring av rutiner og prosedyrer, sier Skogen og legger til:

– Det er forståelse for at det fra utsiden oppleves som at vi gjør lite etter en slik hendelse. Vi har siden mars jobbet kontinuerlig for at slike ting ikke skal skje igjen og at de ansatte er kompetente til de oppgavene de settes til.

Skogen understreker at de ikke kan kommentere enkelthendelser i saken.