– I begynnelsen er det litt tåkete. Jeg har en slags ide jeg begynner med, men er faktisk spent på hva det skal bli. Det er som når en kvinne venter et barn - hun vet ikke sikkert hvordan det barnet kommer til å se ut, sier dukkemaker Maria Irina Larsen.
Inspireres av å bo på bygda
Med morskjærlighet ut til fingerspissene former hun den spesialbestilte leiren fra Japan til små mennesker.
– Når jeg lager dukker får jeg muligheten til å utvikle meg i forskjellige retninger. Jeg må tegne, tenke på ulike tekniske elementer som gjør at dukkene kan bevege seg, sy sko og klær og alt annet som trengs.
Maria Irina er fra Russland, men bor nå i bygda Stod i Steinkjer sammen med ektemannen Bjørnar. Kunstneren vet å sette farge på omgivelsene sine, men omgivelsene gir også farge til henne.
– Det er noe med stedet her som passer meg. Luften, skjønnheten, utsikten, friheten, smiler hun.
LES: Tina er en ekte dukkemaker
Laget dukker til minne om Utøya-ofrene
Utsikten har hun tatt med seg inn og malt rett på stueveggen. For Maria Irina vil se skjønnhet over alt. Ja, selv det mørke og dystre kan være vakkert. Hun viser frem en liten, lys dukke som hun laget i august 2011 - like etter 22. juli-terroren.
– Jeg tenkte på alle jentene som ble drept på Utøya, og laget dukker til minne om dem, sier hun og blar i en liten bok som ligger ved dukken. Boka inneholder navnene på alle de døde jentene, sier hun.
– Å lage dukker var min måte å bearbeide sorgen og minnes de døde på. Jeg har selv en datter, og kjenner en sterk medfølelse med alle mødrene som opplevde det verste en mor kan oppleve.
LES: Lager babydukker til foreldre med dødfødte barn