– Støre gir kreftpasienter falske forhåpninger

Et av hovedmålene i regjeringens nye kreftstrategi er at 80 prosent av kreftpasienter skal starte behandling innen 20 dager etter at henvisningen er mottatt.

– Vi kan ikke operere med frister for å komme til utredning, når det ikke finnes nok bioingeniører til å analysere prøvesvarene, sier NITOs hovedtillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus, Rita von der Fehr, til NRK.

Viseadministrerende direktør ved St. Olavs Hospital, Stein Kaasa, har ledet arbeidet som ligger til grunn for den nye kreftstrategien. Han sier han ikke kjenner igjen situasjonen von der Fehr beskriver.

– Overordnede nasjonale vurderinger har ikke identifisert mangel på bioingeniører, sier han.

• LES: – Ventar farleg lenge på operasjon

– Fokuset på kreft kan gå ut over andre

von der Fehr er imidlertid veldig klar på at Støres ambisjoner ikke nås uten andre virkemidler enn en strategi.

– Det vi må se på er organisering, infrastruktur og medisinsk-teknisk utstyr. Alt som vi er avhengige av for å få pasientforløpet raskt gjennom.

Hun advarer også mot at fokuset på kreft kan gå ut over andre pasientgrupper.

– Med de ressursene vi har i dag, er jeg redd dette kan skje. Regjeringens kreftstrategi innebærer en prioritering. Og bioingeniørene kan ikke ta på seg ekstra oppgaver, de løper allerede det forteste de kan, sier hun.

Mange år med innsparinger i helsevesenet har holdt bemanningen nede.

– Man har trodd at man kan spare ved å knipe inn på medisinske støttefunksjoner. Over tid ser vi at dette ikke er måten å gjøre det på. Nå er det ikke nok bemanning på laboratoriene til å dekke vakter og viktig blodprøvetaking.

– Stopper opp hos laboratoriene

– Støres garanti gjelder jo tiden fra kreften er påvist. Er ikke prøvesvarene da allerede levert?

– Nei, for man må ta prøver kontinuerlig også etter at kreften er påvist, blant annet for å analysere hvor i forløpet man er.

von der Fehr, som selv er bioingeniør, sier det er ofte i denne fasen det stopper opp, fordi man ikke har apparat til å ta det videre.

– Dessuten, fordi man ikke har nok ressurser til å behandle nok pasienter, vil ventetiden fra du får påvist kreft til du er i behandling måtte bli lengre, sier hun.

Hun mener mangelen på bioingeniører også vil gi seg utslag under behandlingen.

• LES: Måtte presse fastlegen for å få tatt kreftprøve

Nye sykehus har et fortrinn

von der Fehr sier det ikke bare er mangel på bioingeniører, men generelt på medisinske støttefunksjoner.

– Politikerne mener vi nå har nok leger, men hver enkelt lege utløser jo behov for mye personell innenfor medisinske støttefunksjoner på et sykehus. Dette har de kanskje ikke tatt høyde for, sier hun.

Under lansering av den nye kreftstrategien, fremhevet helseminister Støre Ahus som et sykehus som allerede overholt den nye fristen. von der Fehr jobber selv på Oslo universitetssykehus, og mener forklaringen er at Ahus er et helt nytt sykehus med en helt ny infrastruktur og datasystem.

– De har alt det vi på OUS ikke har, men som vi har etterspurt i årevis. Rikshospitalet får riktignok til raskere pasientforløp enn resten av OUS, men det er fordi det er nyere og har en bedre infrastruktur.

– Opplever situasjonen annerledes

Viseadministrerende direktør og tidligere sjef ved kreftklinikken ved St. Olavs Hospital, Stein Kaasa, har ledet arbeidet med helsedirektoratets rapport om kreftstrategi. Han kjenner ikke detaljene ved OUS, hvor von der Fehr jobber. Men sier at når de har hatt overordnede vurderinger av dette nasjonalt, har ikke mangel på bioingeniører kommet frem som en flaskehals.

– På St. Olavs opplever vi ikke at bioingeniørkapasiteten hindrer oss i å overholde tidsfristen innenfor eksempelvis brystkreft, lungekreft og tykktarmskreft.

Til påstanden om at det er lettest for de nyeste sykehusene å nå helseministerens mål, sier Kaasa at man selvsagt må ha utstyr og infrastruktur.

– Men selv om vi på St. Olavs for eksempel ikke har et optimalt IKT-system, må vi kunne løse våre pålagte oppgaver.

Når det gjelder NITOs uttalelse om at det ikke tas høyde for at hver nye lege utløser behov for mer støttepersonell, sier Kaasa at han ikke opplever det slik, men at nye tiltak blir fulgt opp med nok personell.

– Hvis det viser seg å være et problem på noen av helseforetakene, må vi selvsagt se på det. Så åpne må vi være, slik at vi kan tilpasse aktiviteten opp mot ressurser og kompetanse.

NRK har prøvd å få en kommentar fra helseminister Jonas Gahr Støre, men ble henvist til St. Olavs Hospital, som tidligere i uken forsikret helseministeren om at de er godt i rute til å innfri den nye tidsfristen.