Mange vil bli kolonister

Ved vannkanten i Øysandfjæra er en ny hageby i ferd med å vokse frem. Det er den andre i Trondheim, og Vivian Nordal tar et skikkelig spadetak i den våte, brune jorda.

Hun har en plan og en sommerdrøm.

– Her skal jeg ha kirsebærtre, druer, urter og salat. Her kan jeg bo hele sommeren og pendle til jobb. Jeg skal sitte og se på at sola går ned, forteller hun.

• Les også: Gjør om gård til kolonihage

Ligger rett ved byen

Trondheim var helt uten kolonihage i 30 år.

I 1988 ble kolonihagen på det nedlagte gårdsbruket på Byneset stiftet, og i dag steller 44 kolonister sine frodige hager i fellesskap ved Trondheimsfjorden.

På Øysand er både grunneier og kommune med på laget, for å få hagen i gang.

• Les også: Kolonihagene – levedyktig glede

Vivian bor egentlig på Tiller, men har ingen problemer å komme seg til sitt grønne fristed på Øysand. Her ved vannkanten har Vivian sikret seg ett av 73 jordstykker, og hun har store planer hvor hvordan det skal bli.

– Beliggenheten og utsikten her er jo helt nydelig. Til neste år kommer til å blomstre både det ene og det andre her, sier hun.

– Interessant fenomen

I Norge er det i dag 14 kolonihager som er tilknyttet Norsk kolonihageforbund (NKHF). De fleste ligger i Oslo, en hage ligger i Drammen, en i Tønsberg, to i Stavanger og en her i Trondheim.

Osloborgere må belage seg på å vente ti år på en parsell.

• Les også: Rosegartneriet ble Norges nordligste kolonihage

– Dette er et veldig interessant fenomen. Det som likevel er typisk for parsellhager i byer som Trondheim, er at dette er sosialt og noe du gjør sammen med andre, sier førsteamanuensis Martin Thomassen, ved sosialantropologisk institutt på NTNU

Han tror det er mange ulike forklaringer på hvorfor trenden brer om seg i hele verden.

Ulike mennesketyper

Fellesskapsfølelsen står sterk, skal vi tro Thomassen. Men det er ikke alt. Det er ulike mennesketyper som interesserer seg for å drive med selvdyrking, og sosialantropologen forteller at disse to ofte skiller seg veldig fra hverandre.

– Du har de som driver med det fordi de har et ønske om å bidra til et bedre klima ved å holde seg selvforsynt. De er ofte mer miljøbevisste, og tar avstand fra forbrukersamfunnet, forklarer han.

Den andre gruppen er de som har lyst til å følge moten. De som ønsker å gjøre seg selv mer interessant, fortsetter han, og derfor lærer seg litt om jordbruk.

– Hage har blitt en del av imagebyggingen i dag. Du viser frem din egen fortreffelighet ved å ha den beste parsellen, sier Thomassen.

• Les også: Bitte små hus i frodige hager
• Les også: Klemetsaunet kolonihage