Fjellgården ligger en dagsmarsj fra Snåsa.
Sommertid er slåttetid
Her, milevis fra nærmeste bilvei driver Steinar Gaundal med landbruk året rundt.
Det har bodd folk her siden 1600 tallet, og uten gatelys og oppvarma fortau merker man virkelig sesongene; nå er det sommer og slåttetid.
Småfly
Gården ligger omtrent tre mil fra Snåsa, over fjellet gjennom Blåfjella og Skjækerfjell nasjonalpark nasjonalpark. Kjører man via Sverige og tar båt over innsjøen Torrön, ligger gården omtrent 24 mil fra Snåsa, så det er greit å kunne fly.
Det er plass til fire personer i småflyet, så lenge de i baksetet ikke veier mer enn 115 kilo tilsammen. Og etter å ha flydd over fjella i nærmere 30 år sier Gaundal at han er helt avhengig av i fly.
- Men det er avhengig av været, så går det så går det, men det må gå da.
Vi flyr trygt tre hundre meter over bekker, skog og fisketjønn med nesa mot Sverige og Imsalen på venstre side, på vei mot det Steinar Gaundal kaller paradis; Fjellgården i Gaundalen.
Trygt nede på bakken kan Gaundal foretelle at gården som ligger en dagsmarsj fra Snåsa en gang var Snåsa's største gård.
Tropevær
Denne uka er det meldt tropevær, og dermed skal høyet inn, da kommer det slåttefolk til gården.
- Hele slekta er kalt inn, vi hadde aldri greid det uten dem. Jeg måtte vel holdt på helt til jul hvis jeg skulle gått her alene.
Nasjonalromantisk
Her er det ingen hvite traktoregg som forstyrrer idyllen, de rette hesjene fylles opp med gress som skal fore 50 sauer over vinteren.
Selvutnevnt dreng og nevø Kristian Nastad er ifølge Gaundal "sterk som en okse", og det kommer nok godt med når han skal sette på plass hesjstaurene. Han har vært med på hesjing så og si hvert år siden fjortenårsalderen.
- Det er jo flott, annerledes og fin avkobling fra storbylivet på Steinkjer, gliser han.
Samboeren Magnhild Eggen hesjer for første gang, og har heller ikke noe imot å ta i et tak
- Det er kjempefint, godt å arbeide, sier juss-studenten mellom rivetakene.
Massey Ferguson
Svoger Roar Stein, trakk det lengste strået denne gangen og har tatt plass i setet på den gamle Massey Ferguson traktoren uten hytte, den var nok en gang skinnende rød, men selv om den fargen er falma turer den godt i bakken der han samler gresset.
- Gammal god hesjing det skader ingen, mener han.
Ligge i forkant
Det traktoren ikke får med, raker Karen Marita Johannesen sammen med riva, hun tar ofte turen opp til fjellgården.
- Kjempeartig egentlig, ei fysisk utfordring trenger vi vel de fleste.
- Folk tror kanskje at det er mye mer gammeldags enn det det er, men de lever nå i 2008 her også.
- Men de må tenke litt mer kreativt, så de er fløter her enn mange andre plasser for de må tenke litt foran.
Alt som skal brukes i løpet av våren og sommeren må fraktes til gården i løpet av vinteren.
Turistene finner seg selv
Besøkende er alltid velkomne på gården, og i gjestebøkerne som går helt tilbake til 50 tallet.
- Det er veldig mye turister, kan ikke reklamere heller, for vi har nesten ikke husrom nok lenger.
- De kommer fra over alt, Snåsninger, Verdalinger, Svensker, Tyskere. De syns det er flott, fisker, har fri og finner seg selv da sikkert.
