Den 31 år gamle kvinnen fra Filippinene har alvorlig nyresvikt og hadde ikke kunnet leve lenger enn et par uker uten dialysebehandlingen hun i dag får ved Sykehuset Levanger.
Tuban har ikke permanent oppholdstillatelse i Norge, kun midlertidig, og ble derfor først nektet nyretransplantasjon.
Da overlegen på (OUS) Oslo universitetssykehus bestemte seg for å gjennomføre nyretransplantasjon på den filippinske kvinnen, tok de i praksis beslutningen om gi henne varig opphold i Norge.
- LES OGSÅ: – Nå kan hun ikke sendes ut av landet
– Umulig situasjon
– Jeg synes saken illustrerer veldig godt de dilemmaene som leger står overfor, sier doktorgradsstipendiat Marianne Karlsen til NRK.
Hun skriver sin doktorgrad basert på rundt 50 intervjuer med leger og annet helsepersonell som står overfor innvandrere uten lovlig opphold i Norge. Disse har ikke krav på annen helsebehandling enn øyeblikkelig hjelp, og nødvendig behandling som ikke kan utsettes.
– De legene jeg intervjuet, opplevde det slik. De synes dette var å sette dem i en umulig situasjon. De ble satt til å gjøre politiske og ikke medisinske vurderinger, som hører til deres yrke, forklarer Karlsen.
(Saken fortsetter under videoen)
Har fått en rolle
Det at innvandrere uten lovlig opphold ikke har rett på helsetjenester, var noe regjeringen slo fast gjennom en regelendring for tre år siden. Dette fikk store konsekvenser for norsk helsepersonell, som møter disse innvandrerne.
– Det vi ser med regelverket som ble innført i 2011, er at helsepersonell får en rolle i utlendingskontrollen, konstaterer Karlsen.
Tuban er altså alvorlig syk, men utlendingsmyndighetene har bestemt at hun skal sendes ut av landet etter endt behandling. Men nyretransplantasjonen hun nå skal få, vil kreve etterbehandling resten av livet.
Får innvirkning
Jussprofessor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen mener derfor at legenes beslutning om å gi Tuban transplantasjon kommer til å presse utlendingsmyndighetene til å gi henne varig opphold i Norge.
– Det er interessant, og slik er regelverket bygget opp så lenge det ikke er ett organ som fatter alle beslutninger i Norge. Det vil være slik at ett offentlig organ fatter beslutninger som påvirker avgjørelsen til et annet offentlig organ, sier Søvig til NRK.
– Siden helseytelsen her kommer først, er det noe som påvirker den senere utlendingsrettslige vurderingen, forklarer han.
Forpliktelser
Både etiske vurderinger og de internasjonale menneskerettighetene må i større grad tas inn i det norske regelverket, mener professoren.
– På noen punkter må vi diskutere om vi går for langt i å avskjære disse menneskene fra helsetjenester, opp mot de internasjonale forpliktelsene vi har påtatt oss, sier Søvig.
– Med det sier du også at du mener at vi har gått for langt, og blitt or strenge?
– Jeg mener at det er god grunn til å stille spørsmålet.