Norsk institutt for bioøkonomi anslår at produksjonsarealet i norsk landbruk sank med 340.000 dekar i perioden 2000-2015. Det er summen av nedbygging og gjengroing, fratrukket nydyrking, skriver Nationen.
– Høstes og kultiveres
– Etter loven skulle tallet vært nærmere null. Det er nemlig forbudt å la jordbruksareal gro igjen. Jordbruksareal skal drives kontinuerlig. Det betyr at arealene som utgangspunkt må høstes og kultiveres årlig, sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdirektoratet.
Bønder rapporterer om jord som ligger brakk eller ute av drift når de søker om produksjonstilskudd, men ifølge direktoratet får det ingen konsekvenser om dette arealet øker.
Driveplikten
Bøndene kan også søke kommunen om å la jorda gro igjen.
– Driveplikten er et viktig virkemiddel. Når det er driveplikt, bør forvaltningen ha systemer som fanger opp areal som ikke drives, slik at forvaltningen kan handle deretter. Det må kombineres med økonomisk lønnsomhet, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag til avisa.